Kriminelt parodisk

«Fasandreperne» er en dum, humørløs og høyst ufrivillig parodi på skandinavisk krim.

Kriminelt parodisk
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

FILM: En filmanmeldelse inneholder gjerne en håndfull linjer om filmens historie og rollefigurer, men i «Fasandreperne»s tilfelle er dette langt på vei overflødig. Dette er skandinavisk krim laget etter velprøvd resept, med alt hva det innebærer av sadistiske, rasistiske og kvinnehatende rikfolk som dreper mennesker og utrydningstruede dyr for fote mens de jaktes på av fraskilte politietterforskere som er så autistisk dedikert til jobben at det er så vidt de finner tid til å forsømme sine barn.

Man har sett det før i utallige populære tv-serier og bestselgende romaner, men man har sjelden sett det gjort så spektakulært tonedøvt og uelegant som her. Klisjeer stables oppå klisjeer som stables oppå klisjeer til de danner et babelsk tårn av forslitte sjangerkonvensjoner som det er umulig å ta på alvor, langt mindre leve seg inn i.

Sadisme som eksportvare Som film hemmes «Fasandreperne» av to tvangstrøyer: Først og fremst skal den overholde sine forpliktelser til Jussi Adler Olsens populære roman, og denne er igjen underlagt de moderne skandinaviske bestselgerformlene. Og som en illustrasjon av hvilken frisone for dumskap og håndverksmessig latskap krimsjangeren har blitt, er den absolutt fascinerende.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer