Kringkastningsrådet vil ha mer åpenhet

- Troverdighet er et nøkkelord for NRK, og den kan kun bygges gjennom mer åpenhet.

(Dagbladet): I dag avholdes det møte i Kringkastningsrådet, som har tre klagesaker på programmet.

Den første saken som er blitt behandlet, er den såkalte romkvinne-saken. Det er en reportasje som ble sendt på NRK 12. januar på mellom åtte og ti minutter, som fikk kraftig kritikk fordi NRK med vilje tilbakeholdt fakta.

Dagens diskusjon ble innledet med et innlegg av rådsmedlem Kjersti Thorbjørnsrud. Hun tok blant annet opp utbredelsen av case-journalistikken, og hun pekte også på en generelt lukket presse med tanke på å informere om egne valg, noe som står i strid med samfunnet ellers, og hva media selv stiller krav til andre institusjoner om.

- Ikke godt nok Etter en diskusjon på over 45 minutter blant rådsmedlemmene, ble de enige om en uttalelse. I uttalelsen kommer det fram at Kringkastningsrådet ønsker mer åpenhet rundt NRKs prosesser.

Fungerende leder i rådet, Sylfest Lomheim, sa at NRK har tatt kritikken svært sterkt, noe rådet setter pris på, men rådet mener likevel at NRKs tiltak ikke er gode nok. Det spesielt fordi kravet til åpenhet er sterkt ellers i samfunnet.

- Troverdighet er et nøkkelord for NRK, og den kan kun bygges gjennom mer åpenhet rundt produksjon, prosesser og vurderinger, sier Lomheim da han leser opp uttalelsen fra Kringkastningsrådet om den aktuelle saken.

- Konsekvenser Den nye kringkastingssjefen, Thor Gjermund Eriksen, var til stede under møtet. Under diskusjonen blant de frammøte, sa han at det med tida vil bli mer åpenhet.

- Dette med åpenhet om arbeidsmetoder, er jeg ikke i tvil om vil øke. Men det må gjøres på en måte, som ikke svekker medienes evne til kritisk journalistikk. Vi må utvikle metoder for å utrede journalistisk metode, som ikke svekker kildevernet, sa han under møtet før uttalelsen fra Kringastningsrådet kom.

Det sa han etter at rådsmedlem Knut Haavik påpekte at det kan være vanskelig med en offentlig diskusjon med tanke på kildevernet. Den tidligere Se og hør-redaktøren mente også at feil som er begått, som den i romkvinne-saken, bør få konsekvenser.

- Det jeg har savnet i beklagelsene fra NRK, er hvilke konsekvenser dette har fått innad. Selv er jeg noen ganger blitt dømt i retten for hva mine journalister har gjort, feil som jeg overhodet ikke hatt mulighet til å oppdage på forhånd. De gangene det har skjedd, kalte jeg vedkommende til meg og ba dem lese Aftenposten bakfra, fordi det er der stillingsannonsene står, sier Haavik.

Han kritiserte også NRK fordi direktør for programdivisjonen i NRK, Per Arne Kalbakk, forklarte feilen blant annet med at det var gjort en hasteavgjørelse.

- Dyp skuffelse Rådsmedlem Frank Rossavik ønsket også at NRK skal redegjøre for sine avgjørelser, og mente at det må kunne skje uten å henge ut enkeltpersoner.

- Jeg sympatiserer også med Haaviks tanke om at et så grovt overtramp som dette, bør få konsekvenser, sa Rossavik.

Det etterlyste også rådsmedlem Grethe Fossum, som uttrykte dyp skuffelse over NRK for den etiske debatten, og sa at hun anså feilen i romkvinne-saken som en systemfeil, og ikke en enkeltstående episode.

- Jeg jobber i helsevesenet. Gjør du feil der, blir du etterhvert fratatt autorisasjon. Det samme burde gjelde journalistikken. Gjør du tilstrekkelig mange feil, bør du fratas autorisasjonen, i alle fall autoriteten, sa Fossum under diskusjonen.

- Reise oss Nyhetsredaktør i NRK, Stein Bjøntegård, var også tilstede. Han fortalte at nyhetsavdelingen har tatt saken svært tungt, og karakteriserer feilen som «en forferdelig og pinlig sak».

- Vi skal vise at vi kan reise oss, og bruke samme plass til å beklage, der feilen er begått, sier han, før direktør for programdivisjonen i NRK, Per Arne Kalbakk, sier følgende:

- Flere etterspør åpenhet. Som jeg ser det, sviktet vi som redaktører på to områder - å ta ansvaret for å kvalitetssikre før vi gikk på lufta, og at vi kom for seint på banen.