Kris Kristofferson

Kris Kristofferson har neppe helbredende evner, men jeg tør garantere at du blir lettere til sinns med «The Austin Sessions» innabords.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Jeg tviler på om Kris har sunget bedre, sårere og med mer innlevelse enn på disse nyinnspillingene av noen av hans fineste sanger. På toppen har han med kremmusikere som Stephen Bruton (gitarer), Jim Cox (orgel/piano) og Paul Franklin (steel) og korstemmer som Matraca Berg og Jackson Browne. Sammen med resten av gjengen etterlater de seg en stemning av pur skjønnhet. Men det er den milde historiefortelleren, religiøse tenkeren og innbitte, radikale rockpoeten, forkledd som countryartist, som regjerer - i selvsagte valg som «Me And Bobby McGee», «Sunday Morning Coming Down» og «Why Me?» og ikke så opplagte, men utmerkete valg som «Nobody Wins» og «For The Good Times». En praktfull plate!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer