Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Krise i full blomst

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Spesielt interesserte kan kanskje ennå fornemme ekkoet som sakte ruller gjennom avisspaltene, etter Aftenpostens kriseforklaring av norsk klassisk musikkliv.

MEN DET ER DA ENNÅ LIV i liket. Sist ut i så måte er Den Norske Opera, som stolt kunngjør at de har engasjert Rinaldo Alessandrini som første gjestedirigent med hovedansvar for eldre musikk. Allerede 19. november er han her igjen, som musikalsk ansvarlig for Den Norske Operas nye produksjon av Mozarts «La Clemenza di Tito».

MAN BEHØVER IKKE å ha god hukommelse for å huske hans forrige besøk, der han førte Handels «Giulio Cesare» fram til en musikalsk suksess. Noe av det mest bemerkelsesverdige da, var hvordan han maktet å få ensemblet på Den Norske Opera til å låte helproft barokk. De, som knapt har tatt i barokkmateriale før, låt som om de var fullbefarne.Alessandrini er i alle fall nettopp det. Han har stått i spissen for lysende produksjoner i det eldre repertoaret, med internasjonale toppensembler, i spennet fra Monteverdi til Johann Sebastian Bach. På mange måter var det han som førte Monteverdi hjem til Italia igjen, etter å ha vært beslaglagt av nordeuropeere de første tiåra etter at komponisten ble gjenoppdaget på 1960-tallet.Simensen, som saktens kunne trenge musikalsk lederskap etter at taket glapp og musikksjef Olof Henzold sa takk for seg, signaliserer at Alessandrini tildeles ansvar for sin teig, for å komplettere ny sjefdirigent og ny norsk første gjestedirigent, når de en gang måtte innfinne seg.

SLIK FANGES EKKOET opp fra en annen suksess i norsk musikkliv, der Stavanger Symfoniorkester nettopp har sikret seg selveste Fabio Biondi i tilsvarende rolle som Alessandrini nå på Den Norske Opera, og med systematisk kvalitetsbygging i resten av repertoaret.Kanskje begge kan bidra til å sette fart i det oppførelsespraktiske miljøet i norsk musikkliv, som aldri helt har fått klem på sakene slik tilsvarende miljøer har lyktes så godt med i Sentral- og Sør-Europa.For det er ikke snakk om en enkel knapphullsblomst, om vi tar det angivelig kriserammede norske musikkliv i nærmere øyesyn. Sjefdirigent Andrew Litton er i ferd med å løfte Bergensfilharmonien til nye høyder, alt mens Jukka-Pekka Saraste forsetter på stigende kurve etter sin braksuksess som ny sjefdirigent i Oslo.Kammermusikkmiljøet blomstrer som aldri noen gang før, tilvekstgenerasjonen yngler og Det Norske Kammerorkester under Terje Tønnesen har klokelig innrettet seg med Leif Ove Andsnes som første gjestesolist.Det går så det griner. Hørte jeg noen rope «krise»?

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!