Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Corona og politikk

Krisen som forandrer alt

Verden blir aldri den samme.

DEN NYE VERDEN: Fagutviklingssykepleier Marte Rygh Selmer ikledd smittevernutstyr med en spyttprøve på isolatposten på Ullevål sykehus. Det er hit eventuelle corona-smittede vil komme.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
DEN NYE VERDEN: Fagutviklingssykepleier Marte Rygh Selmer ikledd smittevernutstyr med en spyttprøve på isolatposten på Ullevål sykehus. Det er hit eventuelle corona-smittede vil komme. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer
Kommentar

Vi trodde ikke at det kunne ramme oss. Ikke her i Norge, i verdens rikeste land, med et av verdens beste allmenne helsetjenester og et velfungerende demokrati. Vi skulle være unntatt, starte Facebook-grupper i solidaritet med folk langt unna oss, kreve at Erna Solberg ga penger til krisehjelp og så leve videre som vanlig.

Og så er det plutselig oss det gjelder. Alt vi har tatt for gitt for å få hverdagen til å henge sammen, rakner fullstendig. Det er en uvant og forvirrende situasjon, for å si det forsiktig. Men hvorfor var vi så uforberedt på at vi er en sårbar del av verden? Vi har knapt snakket om annet de siste åra, om klima ikke minst, men et virus har gjort det påtrengende klart:

APPLAUS: Søndag kveld gikk tusenvis av nordmenn ut på balkongen sin for å klappe for helsenorge. Video: Dagbladet TV Vis mer

Vi er ikke alene i verden. Ingen er unntatt når det kommer til stykket. Heller ikke nordmenn.

Helseminister Bent Høie er i karantene, Donald Trump er testet for coronaviruset og flere statsledere er smittet. Pandemien bryr seg ikke om du kjører limousin eller tar T-banen, om du deltar på et toppmøte eller rengjør hotellrommet, om du har hytte i Hafjell eller bor trangt i en kinesisk landsby. Spredningen av viruset avdekker på dramatisk vis at vi er uløselig knyttet sammen, og har en felles interesse i å finne løsninger på globale problemer.

Det er en sjelden erkjennelse i moderne tid, hvor politiske ledere har vært sene med å handle når smittefare tilsynelatende rammer minoriteter, eller avgrensete områder. Bare for et par måneder siden syntes vestlige ledere å tro viruset var enda ett de kunne ignorere. Nå krangles det i Europa og USA om hvem som er raskest ute med drakoniske smittevernslover og tiltak, men beviselig er de alle for seint ute.

Smitten er her, i full spredning. At Erna Solberg var et døgn etter Danmarks statsminister Mette Frederiksen i å stenge skoler og grenser, kan kanskje gjøre noe forskjell i en så rivende utvikling. Men begge burde ha reagert tidligere.

Hvorfor gjorde de ikke det?

KONGEN: – Norge er kjent som et tillitssamfunn. Nå er det et særskilt behov for å vise hverandre tillit.Video: NRK Vis mer

Frykten for smitte ligger dypt i mennesker og har preget kultur og samfunnsutvikling i årtusener. Epidemier har endret levemåter og styresett, og smittefare har ført til utvikling innen medisin og helsepleie som gagner alle fordi det berører alle. Pest og epidemier viser hvordan mennesker er avhengig av hverandre og må samarbeide for å overleve. Det har samfunn lært som har vært langt mindre utviklet enn vårt.

Kan vi lære?

De rikeste bøndene i Norge kunne ikke gjemme seg for svartedauden som utraderte halve Europa. Sagnet om Jostedalsrypa forteller om det. Familien rømte til Jostedalen fra Bjørgvin, men pesten kom etter, og hun var angivelig den eneste som overlevde. Ifølge folkloren nedstammer min slekt, Heiberg, fra den sagnomsuste jenta, og det gjør også lederen av Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg.

Men langt mer interessant; svartedaudens herjinger betydde trolig slutten på føydalismen, og oppbyggingen av statsmakt var den beste medisin mot pestens dødelighet. Statens myndighet var det som sikret borgerne mot farer gjennom kontroll og smitteverntiltak. Det skjedde neppe gjennom velmente råd om å la være å dra på hytta.

Coronaviruset kan bety slutten for flere enn statsledere som har dummet seg ut. Det kan påvirke presidentvalget i USA, det roter til for utallige valg og demokratiske prosesser. Men det er kortsiktig å kjefte på Erna og co. for hva de gjør akkurat nå. Dommen kommer ettersom vi får komparative studier som viser resultatet om hva som var den mest effektive responsen.

Langt mer foruroligende er hvordan statsledere har opptrådt som om de er på hver sin planet. De vedtar historiske inngrep i internasjonale konvensjoner uten en gang å snakke sammen. Trump stenger Europa i løpet av en pressekonferanse, etter et tilfeldig spørsmål fra en reporter uten å snakke med EU, og selv Norden opptrer som om hvert lille land er seg selv nærmest. Det er ingen synlig samsnakking i en av de verste krisene verden har opplevd på lengre tid. Ingen som står fram sammen og sier dette har vi kontroll over. Jeg vil at Mette og Erna snakker sammen.

CORONAVIRUSET: Justisminister Monica Mæland understreket alvoret i situasjonen da hun møtte pressen for et digital pressetreff søndag. Mæland sier politiet nå vil kunne straffeforfølge dem som utsetter andre for smittefare. Video: Regjeringen Vis mer

Det er det minste vi kan forvente. Mette Frederiksens tøffe alenegang har fått mye ros, men at selv Norden ikke kan koordinere sin politikk på området, viser hvor lite forberedt vi er, og hvordan en politikk som i sin natur burde vært koordinert og internasjonal, drives av lokale hensyn.

Verden framstår som i panikk og uten samarbeid. Vi kunne lært noe av dette. Ta en dyp pust og benytt denne krisen til å løse en langt større.

Hvis vi ser denne krisen som en mulighet til å endre samarbeid om globale utfordringer, er det en åpning alle kriser gir. At folk våkner og krever handling, fordi de har oppdaget at det berører dem selv direkte.

Det har som sagt skjedd før, at kriser endrer både levesett og politikk. Pesten sørget for Romerrikets fall. Men det var før sosiale medier. Så jeg er ikke håpefull.

Likevel.

LONDON: Mari Maldal studerer krigsstudier og filosofi ved Kings College i London. Hun er ikke fornøyd med mengden informasjon hun har fått. Video: Privat. Reporter: Elias Kr. Zahl-Pettersen Vis mer

Tenk om vi kunne følt den samme panikken og frykten når det gjaldt klimaet. Det ville ikke redde deg å rømme til hytta på Hafjell. Du er allerede smittet. Reaksjonene fra verdenssamfunnet tyder på at det er mulig å handle.

Pesten må bare bli skremmende nok.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!