For første gang på 30 år pågår det nå matopprør flere steder i verden samtidig - fra Haiti til Kamerun og Indonesia. Årsaken er den dramatiske veksten i matvareprisene. I de senere årene har antall absolutt fattige blitt redusert i verden. Nå kan utviklingen snu.

FN, Verdensbanken, OECD og Oxfam er alle enige om at noe må gjøres. De er også enige om at rike lands biodrivstoffpolitikk har gjort vondt verre. Biodrivstoff har tatt jord ut av matproduksjon og bidratt til de økte prisene.

Norge har et særlig ansvar for å bidra. Vi har i flere år tjent store penger på noe av det som bidrar til krisen, nemlig de økte oljeprisene. Nå profiterer vi også stort på fattige lands bønder gjennom de økte gjødselprisene, noe Yaras nylige rekordresultat viser med all tydelighet. Den lovede matvarehjelpen på 100 mill. kroner er et positivt første skritt. Men vi trenger mye mer. Regjeringen må ta initiativ til en «New Deal» for de som nå trues av underernæring og fattigdom.

For det første må regjeringen må sette av vesentlig mer midler til å styrke matvaresikkerheten. Norge må også ta initiativ til å reformere FNs matvareprogram. Det trengs nye sosiale programmer blant annet for fattige i byene, og støtteformene må i større grad etterspørre og dermed stimulere lokal landbruksproduksjon i u-land. Mer robuste matvarelager trengs for å gjøre det mulig å håndtere markedssvingninger bedre og styrke matvaresikkerheten i sårbare regioner.