Kriseplan for mat

- Jeg utfordrer Jens Stoltenberg til å øke matvarehjelpen, droppe krav om biodrivstoff og øke landbruksbistanden, skriver Dagfinn Høybråten.

For første gang på 30 år pågår det nå matopprør flere steder i verden samtidig - fra Haiti til Kamerun og Indonesia. Årsaken er den dramatiske veksten i matvareprisene. I de senere årene har antall absolutt fattige blitt redusert i verden. Nå kan utviklingen snu.

FN, Verdensbanken, OECD og Oxfam er alle enige om at noe må gjøres. De er også enige om at rike lands biodrivstoffpolitikk har gjort vondt verre. Biodrivstoff har tatt jord ut av matproduksjon og bidratt til de økte prisene.

Norge har et særlig ansvar for å bidra. Vi har i flere år tjent store penger på noe av det som bidrar til krisen, nemlig de økte oljeprisene. Nå profiterer vi også stort på fattige lands bønder gjennom de økte gjødselprisene, noe Yaras nylige rekordresultat viser med all tydelighet. Den lovede matvarehjelpen på 100 mill. kroner er et positivt første skritt. Men vi trenger mye mer. Regjeringen må ta initiativ til en «New Deal» for de som nå trues av underernæring og fattigdom.

For det første må regjeringen må sette av vesentlig mer midler til å styrke matvaresikkerheten. Norge må også ta initiativ til å reformere FNs matvareprogram. Det trengs nye sosiale programmer blant annet for fattige i byene, og støtteformene må i større grad etterspørre og dermed stimulere lokal landbruksproduksjon i u-land. Mer robuste matvarelager trengs for å gjøre det mulig å håndtere markedssvingninger bedre og styrke matvaresikkerheten i sårbare regioner.

For det andre må vi endre biodrivstoffpolitikken. Mengden mais som skal til for å fylle en SUV-tank med biodrivstoff kan fø en person i ett år. Amerikanske biler forbrenner nå nok mais til å dekke hele importbehovet til de 82 fattige landene som FN sier er truet av matmangel. Dette går ikke. Mat skal på tallerkenen, ikke på tanken. Ny forskning viser dessuten at biodrivstoff basert på mais og soya er omtrent dobbelt så klimafiendtlig som bensin. Norge bør gå foran og legge kravet om innblanding av biodrivstoff i drivstoff på is.

For det tredje trenger vi mer landbruksbistand til fattige land. Her har regjeringen sviktet. Bondevik II-regjeringens Handlingsplan for landbruksutvikling i utviklingspolitikken ble lagt i skuffen da de rødgrønne overtok. Dette skjedde stikk i strid med faglige råd fra Universitetet på Ås. En samlet utenrikskomité ba i høst om at planen ble fulgt opp, men så langt har lite eller ingenting skjedd.

De tre tiltakene vil bidra til å hjelpe dem som er rammet. Jeg vil nå ha matvarekrisen drøftet i Stortinget og har sendt en interpellasjon til miljø- og utviklingsminister Solheim. Det trengs sterkere norske tilsvar på krisen og regjeringen må i større grad være en pådriver for internasjonale tiltak. Vi ser opptøyene. Vi kjenner konsekvensene av underernæring og mangel på skolegang. Statsministeren må handle nå.

MYE MAT: - Mengden mais som skal til for å fylle en SUV-tank med biodrivstoff kan fø en person i ett år, skriver Høybråthen. Foto: AFP/Scanpix
MYE MAT: - Mengden mais som skal til for å fylle en SUV-tank med biodrivstoff kan fø en person i ett år, skriver Høybråthen. Foto: AFP/Scanpix Vis mer
Kriseplan for mat