Kristelig Folkeparti - apokalypse nå?

KRISTELIG FOLKEPARTI

faller dypt. Partiet får 6-7 % oppslutning i meningsmålingene. 35% tar nå «total avstand fra Kr.F.» I 2001 var tallet 20% (Aftenposten 26.06.04).

Kjell Magne Bondevik og Dagfinn Høybråten skylder på mediene og kommunikasjonssvikt. De lover ny tydelighet og bedre tider. Jeg tror de tar feil. Kristelig Folkepartis bevegelse mot null vil fortsette, rett og slett fordi Bondevik er i ferd med å tape kampen om «værdian».

I 2001 la Verdikommisjonen fram to sluttrapporter: «Et brev om frihet» og «Valgt fellesskap»

Her klargjør Verdikommisjonen grunnleggende verdier som mennesket og samfunnet bør bygge på. Gjennom et hundretalls folkemøter og prosjekter kom Verdikommisjonen fram til at det norske folk setter to verdier høyest: Frihet og fellesskap. Min hypotese er at Kristelig Folkeparti går ned fordi partiet truer friheten og fellesskapet. La oss prøve denne hypotesen:

Frihet: Bare den som eier seg selv, er fri sier Aristoteles. Det moderne mennesket vil eie seg selv. Kropp, helse, livsstil, sykdomsfølelse, funksjonsevne, seksualitet og reproduksjon er dypt personlige eiendommer. Mennesket opplever krenkelse og tvang hvis myndighetene kommer med strenge regimer på disse livsområdene.

DAGFINN HØYBRÅTEN

yndet å kalle seg verdens strengeste helseminister. Ellers i verden er den nye samfunnsmedisinen opptatt av at helse er frihet til å virkeliggjøre seg selv. Under Kristelig Folkeparti har helsepolitikken vært preget av formynderi og livsstilspoliti.

Det er åpenbart fare for at Dagfinn Høybråten vil ta med seg pekefingrene inn i det nye Arbeids- og sosialdepartementet. Syke menneskers frihet og verdighet kan igjen bli angrepet. Denne gang er det vurderingen av egen sykdomsfølelse og arbeidsevne som kan bli tatt fra dem.

Ønsket om å råde over menneskets liv blir særlig tydelig i abortsaken. Bak alle glatte masker og smarte forkledninger står dette fast: Hvis Kr.F. fikk flertall ville partiet øyeblikkelig ta fra kvinnene retten til selvbestemt abort.

Partiets lumre holdning til homofili føyer seg inn i prosjektet: Ta livet fra folk. Her setter Kristelig Folkeparti stemplene SYND og FEIL på det vakreste to mennesker kan oppleve: Kjærligheten.

Kristelig Folkepartis krenkelse av menneskets frihet går bokstavelig talt på livet løs. Det er det eksistensielle selveierdemokratiet som kommer i fare. Det er selve jeg'et, selve identiteten, muligheten til å skape seg selv som et verdig og ansvarlig menneske Kr.F. truer.

«FRIHET ER IKKE

mulig uten fellesskap», slår Verdikommisjonen fast, «utenfor fellesskapet er vi ikke frie, men hjelpeløse». Derfor heter bind to i Verdikommisjonens sluttrapport «Valgt fellesskap». Tittelen er inspirert av Zygmunt Baumans bok «Savnet fellesskap». Her advarer Bauman mot en samfunnsutvikling hvor fellesskapet forvitrer og jeget dyrker seg selv i et egosentrisk drivhus. Vi kan se symptomene allerede, påstår Bauman: Kjendisfetisjisme, kroppshysteri, selvforakt, ensomhet og meningstap.

Verdikommisjonens prosjekter klargjør at det norske folk ønsker seg trygghet, verdighet og tilhørighet i en raus og rettferdig Velferdsstat. De er villige til å ofre en del av egen frihet og egne goder for å bidra til det John Kenneth Galbraith kaller The good society. De velger fellesskap fordi det er moralsk høyverdig, men også fordi barn og barnebarn vil tjene på å vokse opp i Det gode samfunn.

Kristelig Folkeparti gir nå fåreklær til en Høyredominert regjering som destabiliserer fellesskapet. Bit for bit slår Bondevik II regjeringen sprekker i Velferdsstaten ved:

- å gi skattelette til de rike

- å øke skatt på sykdom (egenandeler)

- å svekke arbeidervernet

- å stresse offentlig sektor med anklager om ineffektivitet og hysteriske omstillingskrav

- å innføre en rangeringskultur som dyrker vinneren og forakter taperen

- å gi enerett til en brutal konkurranseøkonomi som sliter mange ned og støter mange ut.

KRISTELIG FOLKEPARTI

er med i en regjering som er i ferd med å ombygge Velferdsstaten til et sosialdarwinistisk klatrestativ. Hva er så Kr.F.s strategi mot Sorterinsgssamfunnet? 23. januar i år erklærer partiets nye leder, Dagfinn Høybråten: «Vi skal spisse den sosiale profilen og bli et parti som bøyer seg helt ned for å tjene de aller minste». Dette smaker av klissen, kristelig veldedighet. Det er ikke den velferdspolitikken folk vil ha. Vi vil ha en politikk som løfter de underprivilegerte opp til likeverd.

Vil vi ha religiøse partier i Norge?

Vi vil ha fellesskap, men ikke det farlige fellesskap. Vi vil ikke ha det fellesskapet som eier sannheten og vil skape menneskene i sitt bilde. Religion oversatt til politikk kan bli farlige fellesskap. Vi ser det i den muslimske verden. Vi aner det i kristen-fundamentalistenes preging av politikken til president George W. Bush. Hellig overbevisning og fanatisme ligger latent i de religiøse, politiske bevegelsene. Så lenge den politiske virksomheten bygger på en frelse, vil alltid «bli-som-oss kravet» være sterkt. Kristelig Folkeparti er et religiøst parti. Det kamuflerer seg med rødvin og sigar i festlige stunder. Men i sitt nakne vesen er Kristelig Folkeparti indremisjon. Kristelig Folkeparti vet at her er kun én sann Gud, den kristne og kun én rett lære, Bibelen. Denne Gud og denne lære vil de overføre på alle liv. Det betyr at Kristelig Folkeparti i selve sin eksistensberettigelse lider av demokratisk underskudd. Og her er vi trolig ved hovedgrunnen til at Kristelig Folkeparti nå faller dypt. Tiden er over for et religiøst parti i det opplyste, moralsk utviklede og demokratisk modne Norge.

LA OSS GJØRE ET

tankeeksperiment: Muslimske menigheter i Norge går sammen om å danne Muslimsk Folkeparti tuftet på Koranen hvis første setning lyder: «Dette er Skriften - på den må ingen tvile». Få vil betrakte dette som en nyvinning for demokratiet. Motforestillingene vil straks melde seg. Religiøse partier bærer i seg et potensial for formynderi over sjeler, kropper, seksualitet og livsstil. Motforestillingene trer klart fram i tilfellet Muslimsk Folkeparti. Jeg tror vi er i ferd med å oppdage at de samme motforestillinger gjelder i tilfellet Kristelig Folkeparti.

Jeg har prøvd å vise at Kristelig Folkepartis drift mot null skyldes to verditap. Den norske folkesjelen verdsetter nå frihet. Kristelig Folkeparti står for det Hamsun kaller «Et Regjereri over det levende liv». Den norske folkesjelen verdsetter et rettferdig fellesskap. Kristelig Folkeparti sminker nå en regjering som veksler sosial kapital med økonomisk profitt, solidaritet med egoisme. Kjell Magne Bondevik burde lyttet til Verdikommisjonen i stedet for å pynte seg med den. Nå får han nederlag på hjemmebane. Kristelig Folkeparti går inn i endetiden fordi det taper verdikampen.