Kristen abortmotstand

CAND.THEOL VIDAR HALVORSEN utfordrer aborttilhengere («Abort som tabu», 15. april) til å forklare hvordan det kan være forsvarlig å utføre abort på ett tidspunkt i svangerskapet, når det ikke regnes som forsvarlig på et annet, senere tidspunkt. Det er åpenbart at fostere i de siste stadiene av et svangerskap har egenskaper som kjennetegner moralske subjekter - personer, og derfor har moralske rettigheter. Like åpenbart er det at et såvidt påbegynt embryo ikke har noen av egenskapene som kjennetegner personsubjektet. I løpet av svangerskapet skjer det en reell forandring, som gjenspeilies i forskjellen i hva som er moralsk og juridisk tillatt på de forskjellige stadiene i svangerskapet. Det er en logisk brist å sette en grense noe sted i dette ene og samme hendelsesforløp, mener han. Siden det ikke finnes noe klart skille i fosterutviklingen, et punkt der personen plutselig oppstår, så er det umulig å sette en grense for abort, mener han formodentlig. Men hvorfor det? Så lenge grensen settes med god margin til det stadiet der fosteret begynner å utvikle egenskaper som kjennetegner personer, trenger vi ikke å finne noe slik kunstig klart skille.

MEN HALVORSEN er tydeligvis ikke enig. Han skriver som teolog, og det må være rimelig å annta at hans abortmotstand baseres på kristne forestillinger. Sentralt i kristen tenkning er at mennesket har en udødelig sjel, som gir det sin spesielle moralske status som person. Sjelen ses som en overnaturlig ikke-fysisk entitet, og i og med at sjelen i hvert fall ikke fullt ut lar seg forklare eller beskrive rent fysisk, blir det mulig å tro at denne kan fortsette å eksistere etter kroppens fysiske død. Dette er altså en helt vesentlig side ved den kristne oppfatning om et evig liv. Men det får også konsekvenser også for hvordan man blir nødt til å forestille seg livets begynnelse. Siden sjelen ses på som ikke-fysisk, grunnleggende forskjellig fra den fysiske kroppen, blir det umulig å tro at denne sjelen kan oppstå gradvis som følge av en naturlig prosess. Derfor blir det nødvendig å finne ett spesifikt punkt der man kan tenke seg at sjelen knytter seg til kroppen, og da finnes det ingen andre kandidater enn befruktningsøyeblikket. En viktig motivasjon for den kristne abortmotstanden kan derfor være å redde metafysiske forestillinger som vanskelig kan forenes med virkeligheten. Halvorsen etterlyser debatt om utvidelsen av grensen for selvbestemt abort. I en slik debatt må medisinske fakta spille en viktig rolle.