Kristen saus i Arendal

SKOLE: Sist torsdag vedtok flertallet i Arendal bystyre at skolene i kommunen anbefales å arrangere skolegudstjenester, skoleandakter, dele ut hellige skrifter og la elevene synge religiøse bordvers i skoletida. Skolen skal altså fortsatt sørge for kristen oppseding.

En tidligere prest i Arendal fikk flertall. Argumentene for den autoritære maktutøvelsen i fellesskolen ble presentert på en mild og from måte - med full respekt for mangfoldet, selvfølgelig.

Arendal har dermed vist oss at vi står på stedet hvil. Religiøs utøvelse og trosopplæring i skoletida blandes i en saus der smaken av objektiv, kritisk og pluralistisk kunnskapsformidling om livssyn svekkes. Oppskriften begrunnes med at våre barn ikke må glemme vår kristne kulturarv. Man fornemmer frykten for både islam og vantro hver gang dette mantraet uttrykkes.

Dessverre har noen av oss brysomme minoritetsrepresentanter fått rett igjen. Stortingets forlik om formålsparagrafer åpner opp nettopp for de arendalske tolkninger. Kristen og humanistisk tradisjon og arv gis forrang i formålene etter at flertallsregjeringen lot KrF få en hand på rattet. Mulighet for fortsatt kristen trospåvirkning i skolen var nettopp motivet for å radbrekke konsensusforslaget fra Bostad-utvalget.

Det offentliges svar på den kristne grådigheten over for våre fellesinstitusjoner kunne vært så enkel: «Aktiviteter i offentlige skoler skal ikke være egnet til å påvirke til annen tro», stod det uttrykkelig i Europarådets KRL-dom mot Norge. Hadde den blitt tatt på alvor av myndighetene, ville vi vært på linje med land vi liker å sammenlikne oss med.

Det hule argumentet om at barna våre må ha kjennskap til vår kristne arv og tradisjon og derfor må fores med kristne hellige skrifter og tilbys kristne ritualer i skoletida, er gjennomskuelig.

Denne arven bør drøftes på kritisk måte i både norsktimer og i historietimer. Det er uproblematisk. Problemet er den seiglivede holdningen blant mange kristne - legitimert av flertallsservile politikere, at fellesskolen er kristen eiendom og dermed en misjonsmark.