Kristen-sex fra innsiden

«Mørket bak Gemini» er Sylvelin Vatles femte roman. Tittelen henspiller på det greske sagnet om Kastor og Polydevkes, tvillingparet som var så uatskillelig i sin kjærlighet til hverandre at Zevs ga dem lov til å være sammen, også etter den enes død.

Alli og Kriss kalles tvillingene i Vatles roman, og som tittelen signaliserer, gjemmer det seg gåter i dette forholdets skjød. Hovedgåten er knyttet til Allis forsvinningsnummer. 27 år er gått siden den 13-årige Alli ble sporløst borte, og i alle disse åra har tvillingsøsteren Kriss levd i skyggen av denne hendelsen. Så blir levningene etter Alli ved en tilfeldighet funnet i en innsjø, et funn som utløser en strøm av erindringer hos Kriss.

Under huden

Allusjonene til gresk mytologi begrenser seg stort sett til tittelen. Til gjengjeld er romanen rik på referanser til Bibelen, og særlig til rockemusikalen «Jesus Christ Superstar», rimelig nok, ettersom handlingen er lagt til et kristelig ungdomsmiljø på den tida da forsangeren, Ian Gillan, hang med bar overkropp på veggene i mangt et jomfrubur og brakte mange foreldre til fortvilelsens rand. I tidligere bøker har Vatle vist at hun kjenner slike miljøer til bunns, og her trer hun for alvor inn under huden på personer som for alltid lar seg prege av tankegangen og omgangsformene i et slikt miljø. Dette skjer på en innforstått, men samtidig kritisk måte.

Vennskap på prøve

At det her foregår saker og ting som ikke tåler dagens lys, er en kjent sak. Skal vi dømme etter hva vi har lest, hører et betent forhold til seksualitet til dagens orden. Utallige er historiene om overgrep mot mindreårige. Et slikt ligger også i bunn av fortellingen om Kriss og Alli, og forsvinningsnummeret har åpenbart sammenheng med dette. Av naturlige grunner har Kriss fortrengt en god del av det som har skjedd, men etter hvert som erindringsprosessen nedfelles som skrift, får vi innsyn i omstendighetene bak ulykken. Teksten starter med en replikk som går rett på sak: «Eg elskar Aron. Sant det er sprøtt?» Det er Alli som bekjenner dette, men Kriss har det på samme måten. Denne Aron er kristelig ungdomsleder og atskillig eldre enn tvillingene, men han er ikke den som lar seg be to ganger. Han slites mellom Eros og Agape, men som regel er det den første som vinner. Han høvler over jentene etter tur, og det fører naturlig nok til at vennskapet settes på prøve.

Karikaturer

«Mørket bak Gemini» er ikke fri for sjablonger, men Vatle skjærer fri av de verste.

Den seksuelle oppvåkningen til de to svært så ulike tvilling-søstrene er beskrevet på en tilforlatelig og inntrengende måte, og Vatle har maktet å ta vare på de sammensatte følelsene, denne blandingen av angst og fascinasjon jentene føler overfor sin egen og ikke minst de voksnes seksualitet. Bruken av gjennomgående symboler, som f.eks. vannliljer og blodigler, fungerer godt i denne sammenheng.

Og om Aron likner en karikatur, så skyldes det kanskje at denne verdens Aroner oppfører seg som karikaturer?