IKKE REDD: - Er er det noe vi ikke skal blande, så er det skolens og kirkens oppgaver, skriver Madeléne Leidland i et svar til Charlotte Rode. Leidland er ikke redd for at kristendommen vil tape om K-en forsviner fra KRLE-faget. Foto: Privat
IKKE REDD: - Er er det noe vi ikke skal blande, så er det skolens og kirkens oppgaver, skriver Madeléne Leidland i et svar til Charlotte Rode. Leidland er ikke redd for at kristendommen vil tape om K-en forsviner fra KRLE-faget. Foto: PrivatVis mer

Debatt: Livssyn

Kristendommen består - også i RLE-faget

Kristendommen vil fortsatt ha størst andel av kompetansemålene.

Meninger

Charlotte Rode, formann i Sarpsborg FpU, tar til orde for å beholde K-en og kristendommen i KRLE-faget i et innlegg hos Dagbladet.

Utgangspunktet for innlegget er Arbeiderpartiets landsmøtevedtak om å fjerne K-en i KRLE-faget. For ganske nøyaktig to år siden endret navnet på religionsfaget i grunnskolen seg fra religion, livssyn og etikk (RLE) til kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE).

I tillegg endret også Stortinget en formulering i læreplanen, hvor det nå står at omlag halvparten av tiden i faget skal brukes på kristendom.

Rode misforstår noe av Arbeiderpartiets landsmøtevedtak. Arbeiderpartiet ønsker å fjerne K-en i fagets navn, men det er også bare det de har foreslått – hittil. De har ikke foreslått å endre formålet for faget eller kompetansemål.

Kristendom har hele 22,5 prosent av kompetansemålene i religionsfaget på ungdomstrinnet. De ble ikke endret da navnet gikk fra RLE til KRLE.

Det betyr at kristendommen fortsatt vil ha størst andel av kompetansemålene. Arbeiderpartiet har heller ikke sagt noe om formuleringen i læreplanen om tidsbruk. Da kan vi anta at om lag halvparten av tiden fortsatt skal brukes på kristendommen. Fagets formål gjør det tydelig at religionsfaget skal ta for seg noe av det Rode ønsker. Faget skal blant annet gi kjennskap til kristendommen og kristendommens betydning for kulturarven for samfunnet vårt. Kristendommens betydning for kulturarven i Norge er derfor allerede tema i religionsfaget.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Rode snakker også om de kristne verdiene og dens plass i den norske skolen. Så vidt meg bekjent, så har Arbeiderpartiet heller ikke foreslått å endre Opplæringslova, hvor det i dag står at «Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet.»

Kristne, men også humanistiske, verdier har sin plass i skolen. Hvis det er noen kristne verdier hun savner, må hun gjerne si ifra. Så, med forbehold om at fagets kompetansemål, fagets formål og Opplæringslova forblir som de er i dag, er det ingen grunn til bekymring for at kristendommen tas ut av religionsfaget om Arbeiderpartiet får viljen sin.

Rode blander også ulike kort i innlegget sitt. Hun ønsker at hennes barn skal konfirmere seg og gifte seg i kirken. Dette hører ikke hjemme i en debatt om religionsfaget i skolen. Religionsfaget skal ikke spille en rolle i hvordan ungdommer velger å konfirmere seg eller gifte seg. Religionsfaget skal gi en objektiv, kritisk og pluralistisk fremstilling av de ulike religionene.

Hvis Rode virkelig ønsker at hennes barn skal få en kristen oppdragelse, anbefaler jeg henne å delta i kirkens trosopplæringsarbeid. Kirken jobber for at barn og ungdom skal utvikle egen tro. Stortinget sa om trosopplæringsreformen de vedtok i 2003 at den «skal stimulere til bygging av egen identitet og forståelse av egen kultur og tradisjoner i et samfunn der innslaget av ulike tros- og livssynssamfunn blir stadig rikere».

Slik jeg forstår Rodes ønske for sine egne barn, faller dette inn under kirkens mandat, ikke skolens. Og er det noe vi ikke skal blande, så er det skolens og kirkens oppgaver.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook