Kristenfolket i opprør

BORDBØNN: Vi har hatt et opprør blant de kristne. En sterk folkelig reaksjon på at vår kristne kulturarv er truet. Utløst av at en verdslig minister har uttalt noe som sår tvil om man skal synge «Og du som metter liten fugl» i barnehage og skole, og om en skal gå i kirke som skole ved avslutning til jul. Hva er nå dette for slags reaksjon, og hvorfor kommer dette nå?I min barneskoletid sang vi også bordvers. Tunge ord der Gud ble nevnt mange ganger, mer en bønn enn sang. Fremført uten innlevelse og deltakelse. Men det var god folkeskikk. Senere kom det noen farlige mennesker inn i den pedagogiske virksomhet: førskolelærerne gikk inn i de mange barnehager som etter hvert oppstod. I røde anorakker, runde briller og fotformsko fremmet de den ene kampsaken etter den andre. Mindre lydige overfor «kulturarven» enn skolens lærere, og uredde. Blant annet ble mange av de uforståelige, og for barn intetsigende, bordversene erstattet med den lette og lystige «Og du som metter liten fugl». Reaksjonen lot ikke vente på seg. Det var ikke vanlig med opprør eller aksjoner på den tiden. Men det murret i menighetene, og i bedehusmiljøene snakket en til og med om avkristning av folket. Nå er «Og du som metter...» og kirkebesøk symbolet på at vi ivaretar kulturarven og er sanne kristne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

FOR MANGE ÅR siden reagerte Luther på kirkens overdrevne opptatthet av de kristne symbolhandlinger. Telling av bønner, antall kirkebesøk var også den tidens ytre tegn på fromhet. Avlat til kirken er borte i sin opprinnelige form, men mange vil si at gaver til kirken eller skattefrie pengegaver til humanitært arbeid har tatt noe av samme formål. For meg er dagens kristne fundamentalister mye lik den katolske kirkes prester på 1500-tallet: de er for opptatt av den ytre symbolatferd. Vi har åtte år bak oss med en kristen prest og et kristent folkeparti sentralt i utøvelsen av politisk makt. En skulle tro at de sørget for at våre minste små var vel ivaretatt. Tre ganger har de kristne sendt Norge og norsk ungdom i krig. Ved hver budsjettforhandling har en tatt små skritt mot dårligere kår for de svake. Etter åtte år er antallet fattige blitt betydelig flere og antallet nødstedte større. For meg er soldater på oppdrag utenlands å legitimere at det brukes våpen på begge sider. For meg er kampen om kontantstøtten en politisk avledningsmanøver som tar oppmerksomheten fra forsømt behandling av de som trenger samfunnets støtte.

HVORFOR KOM det ikke noen kristent begrunnet reaksjon fra kristenfolket på øyene og landet rundt når dette etter hvert ble klart? Er det fordi kristen politikk er det som KRF til enhver tid fører, ikke det som troslæren sier noe om? Er SV avkristningens apostler hva de enn gjør?Eller er kontantstøtten og «og du som metter liten fugl» viktigere enn KRFs øvrige politikk for å nå målene for vår kristne kulturarv: den enkeltes personlige tro og den enkeltes kår sammen med sine medmennesker?God jul med ønske om fred i hjem og på jorden, og ønske om at kristenfundamentalistene engasjerer seg i likeverdighetsfremmende politikk framfor i sangvalget i klasserommet.