- Blod kan flyte, advarer metropolitt Ilarion, sjefen for departementet for utenlandsforbindelser i den russiske ortodokse kirken. Og det er helt eksplisitt kristenmanns blod han snakker om. For hvis de hellige kirker i den ukrainske hovedstaden Kiev skulle bli tatt fra Moskva-patriarkatet etter en kirkelig skilsmisse som Ukraina vil ha, da er det ingen gitt å si hva som kan skje. «Blod kan flyte.»

Det som har skjedd er følgende. Både det ukrainske parlamentet og den ukrainske presidenten Petro Porosjenko har bedt patriarken av Konstantinopel, Bortolomeus l., om å gjøre den ukrainske ortodokse kirken til et eget patriarkat. Dette har satt sinnene i kok i Russland. De ortodokse kristne i Ukraina har gjennom århundrene vært en selvsagt den av Moskva-patriarkatet. Det har vært viktig, fordi det har framfor noe vært troen - ortodoksien - som har definert ukrainerne. De troende ukrainerne var like selvfølgelig sjeler underlagt Moskva-patriarkatet, som ukrainerne var en del av Russland, enten det het Det russiske imperist eller Sovjetunionen.

Med selvstendigheten i 1991 ble situasjonen en annen. Ukraina ble et uavhengig land, og Den ukrainske ortodokse kirken ble etablert. Denne kirken var imidlertid ikke en del av det kirkelige hierarkiet i den ortodokse verden. De ortodokse kirker er for alle praktiske formål nasjonale kirker med stort indre selvstyre. Men formelt er de alle underlagt patriarken av Konstantinopel, som er Primus inter pares, Den fremste blant likemenn.