Kristensionisme - hinder for en rettferdig fred

Personer som setter isolerte og framtidsrettede bibelvers inn i en klart politisk ramme uten syn for hvilken tid disse var tenkt for, gjør seg selv og verdensfreden en bjørnetjeneste, skriver Hans Morten Haugen.

UNDER ET BESØK hos den lutherske biskopen i Jerusalem, ble pastor R.T. Kendall i Florida svært begeistret over arbeidet til denne kirken. Han lovet å oppfordre menigheten til å vri støtten vekk fra å støtte staten Israel til å styrke de lutherske skolene i byene rundt Jerusalem. Etter noen måndeder kom svaret: «Jeg beklager, men for min menighet er Israel mye viktigere enn Jesus.» Medlemmene i menigheter som R.T. Kendall Ministeries er den viktigste forklaringen på USAs Midtøsten-politikk. Blant Israel-venner i USA er demonisering av palestinerne utbredt. Identifikasjonen med Israel er derimot sterk. Dersom Israel blir kritisert, blir det aldri fulgt opp av noe tydelig press fra USA. Blant de palestinske kristne er det spesielt vanskelig å akseptere at kristne støtter opp under en politikk som gjør livet uutholdelig. Selv om det naturligvis er langt flere forklaringer på at de kristne emigrerer - slik alle hendelser i Midt-Østen aldri kan forklares ut fra bare ett forhold - er den sentrale motivasjon for å søke seg vekk de vanskelighetene som okkupasjonen representerer. Fra å representere nærmere 20 prosent av befolkningen ved slutten av 1. verdenskrig, er de kristne nå bare 1,5 prosent av befolkningen på Vestbredden. Den største kristne befolkningen finnes rundt Nazaret i det nordlige Israel - og de har vært kristne siden det første århundre. I Israel finnes også små jødekristne (messianske) menigheter.

DE SISTE 1400 år har kristne, muslimer og jøder levd side om side i landet mellom Jordanelven og Middelhavet - selv om særlig korsfarerne forsøkte å presse ut jødene. Den moderne immigrasjonen av jøder startet etter pogromene mot jødene i Russland på 1880-tallet. Kristensionisme er en tenkning som vant oppslutning i USA og Storbritannia lenge før den jødiske sionismen ble introdusert mot slutten av det 19. århundre. Kristensionismen bygger på at jødene har en rett til en stat i «Israels Land» (Eretz Israel), og at denne retten er gitt dem av Gud. Kristensionismen oppsto blant grupper som var opptatte av jødenes hjemvending som ledd i endetiden. Det ble også lagt vekt på misjon blant jøder. Blant dagens kristensionister er misjonen lagt til side, siden misjonsivereren går dårlig sammen med det politiske felles-prosjektet om å sikre og videreutvikle en jødisk stat.

NÅR VI SKAL finne svar på hvorfor det er særlig blant kristne at vi finner en så sterk støtte til Israels politikk, særlig Israels okkupasjonspolitikk, må vi gå tilbake til Det gamle testamentet. Gjennom en tolkning av visse bibelvers kan man finne argumenter for at jødene er lovet langt mer enn bare landet mellom Jordandalen og Middelhavet. Områder langt inn i Irak er lovet Abraham. Samtidig overses de bibelversene som sier at løftene gjelder mange folkeslag, ikke bare jødene.Det var en bred støtte til etableringen av staten Israel i 1948, inklusive i kirkene. Etter 1967-krigen, der Israel fikk kontroll over sentrale bibelske steder, kom kristensionistiske grupper på banen. De støttet Israels okkupasjon med den begrunnelse at det var imot Guds vilje å avstå disse områdene. I vår tid er tilbaketrekkingen fra Gaza av det regulære militære nærværet og flytting av bosetterne framstilt som «deling» av landet.Samtidig som kristensionistene har blitt mer tydelige i sin støtte til Israel, har mange kristne klarere uttrykt at okkupasjonen er feil, og er til skade for begge folkene, israelere og palestinere. Disse ser at en slutt på okkupasjonen av land erobret i 1967 er avgjørende for en rettferdig fred. Det er imidlertid de som støtter opp om okkupasjonen moralsk og økonomisk som er mest synlige i offentligheten.

I NORGE FINNES kristensionister i alle kirkesamfunn. Pinsevennene er en av kirkene som har en egen virksomhet, Norske Pinsevenners Arbeid i Israel, som arbeider med en kristensionistisk målsetting. Denne virksomheten benekter rettmessigheten av en palestinsk stat og støtter ulovlige jødiske bosettinger på okkupert område.Det finnes også organisasjoner som vil fremme forståelse for jødenes sentrale plass i de kommende tider, samt betydningen av at de besitter landet før Jesu gjenkomst. Den største er den norske avdelingen av Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem. På den årlige tabernakelfesten i Jerusalem er den norske kontingenten den største. Interessant nok finnes det blant jødene selv store uenigheter om staten Israel - som startet som et skulært, sionistisk prosjekt - er i samsvar med Guds vilje. Mange jøder hevder at Messias skal komme først - og så skal staten etableres. Mange bibeltekster omhandler framtidige skremmende hendelser, blant annet en henvisning til at to tredjedel av «folket i hele landet» skal utryddes.

NATURLIGVIS er det mange forskjeller mellom ulike kristensionister. Det sentrale er oppfatningen om at staten Israel skal dekke hele «Israels Land», og at bosetterne er viktige for gjennomføringen av dette territoriale prosjektet. Dermed blir Bibelen brukt politisk - til å forsvare okkupasjonen. Palestinernes lidelser blir i denne sammenheng ignorert. I den grad kristensionistene samarbeider med palestinere, skjer dette utelukkende med palestinere som deler denne forståelsen av Bibelen. Fire palestinske kirkeledere kom i august med «Jerusalemerklæringen om kristensionisme». Her presenteres kristensionisme som en «falsk lære» som «fremmer rasemessig ekslusivitet og uopphørlig krig.» I Norges Kristne Råds dokument Israel og Palestina - en økumenisk utfordring lansert i oktober heter det at selv om oppfatningene om endetid og landløfter kan være ulike, kan ikke bibeltolkningen sette «bibelske og sosialetiske prinsipper om rettferd mellom folkene til side.»

BIBELSKE endetidsforventninger er mer utbredt i USA enn i Norge. Innflytelsen fra amerikanske kirkeledere er sterk også i Norge. Personer som setter isolerte og framtidsrettede bibelvers inn i en klart politisk ramme uten syn for hvilken tid disse var tenkt for, gjør seg selv og verdensfreden en bjørnetjeneste. Gjennom en slik støtte, også til de jødiske bosettere, bidrar de til å undergrave respekten for internasjonal rett og til å finne en løsning på konflikten. Det må ikke betviles at kjærligheten for jøder i Israel og i bosettingene er ektefølt. Likevel, israelske ledere bør også spørre seg om støtte fra grupper som leser Bibelen bokstavelig til også å omfatte utryddelse av store deler av befolkningen, og som ser Israel som instrument for å framskynde endetiden, virkelig er ens beste venner. Dette er en kortversjon av en artikkel trykket i Kirke og kultur nr. 4/2006.