ON THE ROAD: Denne dynamiske bilen er malt av Donald Wo i 1970. Mer vet man ikke om Wo.
ON THE ROAD: Denne dynamiske bilen er malt av Donald Wo i 1970. Mer vet man ikke om Wo.Vis mer

Kristiansand har verdens største samling av beat-kunst

Hvordan kan det komme et stort publikum til gode?

Kommentar

KRISTIANSAND (Dagbladet)

I sommer er en ny bok om en av Kristiansands største kunstskatter utgitt av Universitetet i Agder. Mette-Line Pedersen, seniorrådgiver og kunsthistoriker for UiAs formidable kunstsamling, har skrevet boka «The Beat Art Collection of the University of Agder», en fargerik og systematisk oversikt over beat-delen av den såkalte Wennesland-samlingen som pryder korridorene på Kristiansand Katedralskole og Universitetsbygningene.

Boka er skrevet på engelsk, sannsynligvis i håp om at kunnskapen om denne unike samlingen skal spres til kunstmiljøer i utlandet, ikke minst USA. Dette kunsthistoriske eventyret startet i 1985, da legen, dyrevennen og kunstsamleren Reidar Wennesland, etter et langt liv i San Francisco, donerte det meste av sin enestående samling til sin hjemby. Tanken var at kunsten skulle inspirere ungdommen i hverdagen og ikke henge som pynt i et museum.

Den nye boka er særdeles flott designet og går trinn for trinn løs på denne historien. Begrepet beat-kunst, som er knyttet til den mye omtalte beatbevegelsen innen litteraturen, blir forklart som en motkultur i forhold til det konvensjonsdyrkende, kommunisthatende og konservative USA på 1950-tallet. Felles med forfattere som Jack Kerouac, Allen Ginsberg og William Burrroughs hadde disse kunstnerne en trang til å skape et alternativt univers.

NY BOK: Med en systematisk oversikt over den store samlingen abstrakt ekspresjonistisk maleri fra den såkalte beat-bølgen i San Francisco.
NY BOK: Med en systematisk oversikt over den store samlingen abstrakt ekspresjonistisk maleri fra den såkalte beat-bølgen i San Francisco. Vis mer

I 2014 reiste Mette-Line Pedersen til San Francisco, der hun møtte de to eneste gjenlevende kunstnerne fra denne generasjonen, Arthur Monroe og Fletcher Benton. Hun gjengir korte utdrag av disse samtalene og går igjennom samtlige kunstnere i samlingen. Hun skriver biografier over de som er kjente, viser eksempler fra de man kjenner navnet på, men ellers vet minimalt om og viser bilder der opphavsmannen er ukjent.

En sekvens med plakater henleder oppmerksomheten på årets store pophistoriske jubileum, 50 års feiringen av «the summer of love», som eksploderte som et hippie-fyrverkeri i San Francisco i 1967. Pedersen henviser også til Trump som en påminnelse om at beat-opprøret ikke akkurat er uaktuelt. Studenter og vidergående-elever blir forhåpentligvis våknere mennesker av å være omgitt av denne kunsten? Hva med oss andre? Kristiansand skal få et nytt, stort kunstmuseum. Hvorfor ikke innrede er eget permanent beatrom der disse unike bildene kunne ambulere, året rundt? Spørsmålet er herved stilt.