Kristin Frogner

Tittelen oppsummerer det hele.

CD: Det skal ikke brukes mot Kristin Frogner at kombinasjonen «Hotel Cæsar»-skuespiller og plateutgivelse har en svært dårlig track record . Hennes kortspilte platedebut - 32 minutter - må tåle å bli sammenliknet med musikalsk likesinnede i samme generasjon, som Lene Marlin, Maria Mena, M2M, Venke Knutson og Maria Solheim. En slik komparativ øvelse kommer Frogner veldig dårlig ut av. Albumtittelen blir en litt for presis selvoppfyllende profeti, melodiene blir for simple, arrangementene for fantasiløse og stemmen for spinkel og nasal. Og da har vi ikke vært innom engelskdiksjonen. Formildende omstendigheter? I proffe produksjonsomgivelser (Waterfall) er det enkeltvise tilløp til spiselig radiopop, men det alene holder ikke i den store sammenhengen.