Kristin Hersh, solo

Throwing Muses er slutt. Pang, død. Men Kristin Hersh er aktuell med en ny plate, 'Strange Angels' (4AD/MD). Der er det bare hun og gitaren som figurerer.

Throwing Muses har etter mange år og utgivelser lagt inn gitarene, og mange lurer selvfølgelig på motivasjonene for oppløsingen. Vi har spurt tidligere frontfigur Kristin Hersh om dette:

- Throwing Muses ble et økonomisk dyrt prosjekt, som kostet for mye både for oss og plateselskapet. Det lønnet seg ikke, og ettersom både jeg og flere i bandet fikk familie, var det på tide å finne nye og bedre måter å forsørge seg på.

- Så det blir ikke snakk om noen gjenforening med det første?

- Nei, men en skal aldri si aldri.

- Nå har du altså seriøst begynt på solokarrieren?

- Ja, og jeg skal innrømme at det skal bli fint å få være sin egen sjef; ikke behøve å ta hensyn til andres behov. Når jeg skal på turné blir det jeg og familien min i en buss og intime konserter med meg i en stol. Det skal bli rart.

- Hva med resten av bandet da, har de lagt ned instrumentene og begynt å jobbe på McDonalds i stedet?

- Nei, jeg vet blant annet at David (Narcizo) har et litt mer elektronifisert prosjekt på gang som heter Lakuna. Det er litt mer sånn loops- og samples-greier, de skal slippe en plate i juni såvidt jeg vet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Sangene er mine barn

Kristin Hersh slapp sitt første soloalbum i 1994, titulert 'Hips & Makers', som ble svært godt mottatt - også i Norge. 'Strange Angels' (se anmeldelse i seksjonen Puls Underground) presenterer flere nye skjøre akustiske melodier fra Hershä mangeslungne sjel.

- Hvor finner du forskjellen fra 'Hips & Makers' og 'Strange Angels'?

- På 'Hips And Makers' forsøkte jeg i stor grad å høres ut som andre akustiske artister, jeg var lite familiær med hva det ville si å være akustisk musiker. 'Hips & Makers' er ikke så genuin som 'Strange Angels', men den bærer det gode i seg fra starten av min utvikling som akustisk musiker. Jeg har gjort solide framsteg med mitt akustiske uttrykk. På den siste platen har jeg sluppet alle de Throwing Muses-aktige etterklangene. Sangene på 'Strange Angels' er skrevet utelukkende for akustisk gitar.

- Du har pleid å kalle sangene dine for dine 'barn', hvorfor det?

- Selv om du prøver å oppdra og bestemme over dine egne barn, lar de seg ikke styre så godt som du egentlig hadde ønsket, de oppdrar seg selv. Slik er det også med sangene mine; jeg kan forsøke å forme dem slik jeg vil, men de ender opp med å leve sitt eget liv og gå sine egne veier.

Album fullt av folkesanger

- Musikken din har ofte blitt betegnet som melankolsk, kjenner du deg igjen i en sånn beskrivelse?

- Vel, jeg synes ikke sangene mine er triste, en del av dem er alvorlige men det er jo noe helt annet. Men verden er ikke noe ensidig, i det lykkelige er det tristhet og i det triste er det glede, derfor liker jeg ikke å betegne noe ensidig, som å si at sangene mine er triste.I ikke alt for fjern framtid slipper Kristin Hersh en plate hvor hun spiller appalaisiske folkesanger.

- Det er sanger min far spilte for meg når jeg var mindre. Mannen min, Billy, som er av irsk og italiensk herkomst mente at hvis jeg kunne få ham til å lytte med interesse til disse sangene, kunne jeg utrette det meste.

- Er det noen søte folketoner du skal glede oss med?

- Nei, de er faktisk helt grusomme, sier Mrs. Hersh og ler.

- De er så avskyelige at de er morsomme. De handler om kjærlighet, hat, Jesus, fyll og hor. De fleste sangene ender som regel med at en mann dreper en kvinne og at en av dem havner i helvete, osv. De er faktisk veldig fæle!

KRISTIN HERSH:<br> Aktuell med solo-lp, og snart kommer et album med folkesanger...