Kristins Bananverden på Gyldendal

LYON (Dagbladet): Tre debutanter i 16- 17-års-alderen gir gubbelaget Gyldendal et hardt tiltrengt litterært vårpust. Kristin Vollset, for tida i Lyon, analyserer verden gjennom et bananperspektiv.

Hennes «Bananboken», Ragnhild Gylvers «Knas» og Ingvill Skjold Thorkildsens «Klara» senker gjennomsnittsalderen hos Gyldendal betraktelig. Forlagets Ingrid Greaker Myhren betrakter det som en litterær sensasjon.

«Bananboken» beskriver et fiktivt bananunivers, med novelletekster ordnet i tre bananfaser, presentert av en forfatter og kommentert av en «barnehjemsbanan». Bananen er et lite, selvsentrert, forfengelig vesen som blir til i magen din. Fra å være grønn og usikker (babybanan) modnes den til gul og selvgod (briefebanan) til å råtne hen i fornuftens, avhengighetens og standardiseringens rike (bæsjebanan).

Bananperspektiv

Forfatteren er en 17 år gammel norsk skolejente, Kristin Vollset, for tida på gymnas i Lyon i Frankrike. Der hun kommer ut blant medelever på Lycée Edouard Herriot ser hun høyst normal og lite banansk ut.

- Jeg hadde en periode rett etter at jeg skrev boka der jeg analyserte alle etter et bananperspektiv. Jeg fant ut at i hvert fall min banan var død for lengst. Et rent bananmenneske hadde blitt ufordragelig. Altfor mye egoisme og selvsentrerthet holder ikke i lengden. Bananen er veldig symbolsk. Den er det aller mest ekstreme av et menneskes egoisme. Det er viktig at det kommer fram at det ikke er om å gjøre å bare være en drittsekk, men det er vesentlig å tro på seg selv og tørre å være seg selv uansett, sier Kristin Vollset i regnet i Lyon, på vei til hybelen.

Den er på toppen av noen bratte trapper, liten, men personlig. Plakatene på veggene varierer fra «Den lille prinsen» til «Trainspotting» og Che Guevara.

- Hvor lenge har du vært i Frankrike og hvorfor kom du hit?

- Jeg har vært her i halvannet år. Det var først og fremst på grunn av familiesituasjonen. Jeg hadde mer enn nok med å styre mitt eget liv om ikke andre skulle styre det samtidig. Selv om jeg ofte gjør dumme ting, er det bedre enn at alle skal vise meg det. Og så var hele miljøet hjemme i Bergen for lite og for kjedelig, sier Kristin Vollset, som synes Norge for øvrig er et trist land der folk har det for godt.

Har ikke lest den

Mor og far har ikke fått lov til å lese boka ennå. «Bananboken» ble skrevet på en måned i sommerferien i fjor, og bearbeidet fram til slutten av 1999. Kristin Vollset er allerede i gang med bok nummer to, der hovedpersonen flytter fra jorda og opp i himmelen.

- Hvordan fikk du ideen til «Bananboken»?

- Det er alltid like vanskelig å svare på. Først skrev jeg en novellesamling, men har egentlig ikke sansen for det. Jeg trengte en figur som kunne binde det sammen. Bananen er symbolsk fra før, mest for sex, sier Kristin Vollset. I hennes bok er likevel ikke bananen «noe dinglende mellom beina», men heller ikke kyskhet. Det handler mye om egoet som «ligger som en banan rundt det nakne mennesket».

Distanse

Kristin Vollset skaper en distanse gjennom flere fortellernivåer og en ironisk stil som utgjør det hun kaller en psykologisk sperre så hun slipper å bli identifisert med det hun skriver. Hun har selv en annen halvdel som sitter og røyker på en rosa sky i himmelen i rosa bikini og med rosa solbriller og følger med på hennes liv. Akkurat nå ler denne halvdelen overbærende over Kristins liv som debuterende forfatter. Kristin Vollset håper boka selger såpass at hun kan begynne på filmskole i London.