Kristne leger og hijab

I et multireligiøst samfunn er vi avhengige av en nøytralitet og tillit til legestanden som ikke sikrer at alle skal kunne bli lege, men at pasienten får god hjelp når de trenger det.

BØR VÆRE PRINSIPELT: «Marerittet er et departement som må foreta teologiske vurderinger for hvorvidt en særtilpasning er fornuftig eller ikke», skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonfoto: Espen Røst / Dagbladet
BØR VÆRE PRINSIPELT: «Marerittet er et departement som må foreta teologiske vurderinger for hvorvidt en særtilpasning er fornuftig eller ikke», skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonfoto: Espen Røst / DagbladetVis mer
Debattinnlegg

Den nye Regjeringens gjeninnføring av reservasjonsretten for leger mot abort åpner for uheldig skjønnsvurderinger av religiøse særtilpasninger for yrkesgrupper. Hvorfor ikke også Hijab i politiet?

Tanken om at leger bør ha rett til å reservere seg mot abort, veiledning om prevensjon og assistert befruktning av lesbiske tilhører fortida og vitner om en prinsippløs tilnærming til religiøsitet og profesjonsutøvelse. Legeyrket lik som polititjenestemann og dommer forvalter en myndighet og er alle underlagt strenge statlige regler om yrkesutøvelse, plikt og etikk.

I et multireligiøst samfunn er vi avhengige av en nøytralitet og tillit til legestanden som ikke sikrer at alle skal kunne bli lege, men at pasienten får god hjelp når de trenger det. Private fastleger er underlagt de samme reglene og får store overføringer fra det offentlige for å utøve sitt yrke. Det er ingen menneskerett å være lege. Dersom man er uenig i en del av yrket kan man også velge seg andre yrker.

En vanlig påstand er at få leger vil reservere seg mot blant annet abort og at man alltid har alternative leger uten reservasjoner. Dette vil sannsynligvis ikke være noe problem i de store byene. Problemet oppstår på mindre steder med få fastleger tilgjengelig. Ti prosent av leger sier de vil benytte seg av en slik rett. Dersom en av disse ti fastlegene nekter å bistå, vil dette legge en uforholdsmessig stor bør på kvinnen som ber om abort. Mange fastleger vil i abortsaker bare henvise og bidra til å organisere et sykehusopphold for kvinner. Problemet er uansett den autoritet og faglige tyngden fastleger har. For å sikre en uhildet og forsvarlig mottak av kvinner som ønsker abort er det viktig at lovverket gir legene en plikt til å hjelpe, også når det gjelder abort. Dersom reservasjonsrett skal gjennomføres, bør det bli mulig for offentligheten å få tilgang til hvilke leger som reserverer seg i alt-inn, slik at kvinner som skal oppsøke leger som kan hjelpe.

Ideen om den sekulære staten har fått større oppslutning. I debatter om Hijab i politiet ble det vektlagt at vi skal ha et nøytralt politi som ikke bærer religiøse eller politiske symboler for å sikre en mest mulig nøytral myndighetsutøvelse. Myndighetene har søkt å sikre et nøytralt helsevesen og politi fri for personlige unntak grunngitt i politisk eller religiøs overbevisning. Dersom man innfrir en særtilpasning basert på slike begrunnelser er det svært vanskelig, nært umulig, å tegne en klar konsekvent linje for hvilke fritak som er akseptable. Politikken og regelanvendelsen bør være prinsipiell og lik for alle. Marerittet er et departement som må foreta teologiske vurderinger for hvorvidt en særtilpasning er fornuftig er ikke.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.