Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelse film: «Guddommelig kjærlighet»

Kristne swingersklubber i Bolsanaro-inspirert sci-fi

Sex og tro flettes sammen i «Guddommelig kjærlighet».

«Guddommelig kjærlighet»

4 1 6

Drama/sci-fi

Regi:

Gabriel Mascaro

Skuespillere:

Dira Paes, Julio Machado, Emilio de Melo, Teca Pereira, Calum Rio

Premieredato:

25. februar 2019

Aldersgrense:

18 år

Orginaltittel:

«Divino Amor»

«Bolsanaro-inspirert sci-fi»
Se alle anmeldelser

FILM: Det er ikke vanskelig å se at Jair Bolsanaros Brasil har inspirert «Guddommelig kjærlighet» Her er et Brasil i nær framtid, som er blitt et samfunn gjennomsyret av kristendom: Drive-in-kirker står parat for å ta imot folk som trenger sjelesorg, og de som vil skilles, oppfordres innstendig til å la være.

En av de statlige funksjonærene som roser seg av å ha reddet en rekke ekteskap er Joana (Dira Pass).

Kristne swingers

Hun går også inn for saken på uortodokse måter, blant annet ved å invitere ektepar som strever til den kristne swingersklubben «Guddommelig kjærlighet», der par har seg med hverandre, alt for å fullføre guds vilje og gjøre partene i ekteparet mindre frustrerte. Problemet oppstår når Joana blir gravid, etter å ha strevd med infertilitet i mange år, og faren verken synes å være ektemannen eller noen andre.

Ingen toleranse

I dette ligger det så klart et satirisk poeng: Kristendommen er i seg selv basert på en uforklarlig graviditet, men når en slik oppstår i et strengt kristen samfunn, finnes ikke toleransen der. Men filmen selv går ikke av veien for å antyde at forsynet kan ha spilt en rolle i Joanas svangerskap. Dette er en snedig idé som utspiller seg i en film som er estetisk fin å se på, i et gjennomkomponert neon-og-synthesizer-univers som både signaliserer åttitall og framtid. Men filmen er også litt lang, litt dvelende og litt vel spesifikk, og det er ikke sikkert den ville fått norsk kinopremiere hvis den ikke hadde blitt delvis finansiert og produsert fra Norge. Resultatet er et spennende prosjekt som neppe har den aller bredeste appellen.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media