Kristne verdier

ASSISTERT BEFRUKTNING: Kristne verdier har lenge vært et diffust begrep. Få har vært i stand til å definere verdier som spesifikt kristne – verdier som altså ikke kan deles av oss andre. Nå begynner vi å få noen eksempler på konkrete, kristne verdier.

Blant annet må det nå kunne oppfattes som en kristen verdi ikke å hjelpe lesbiske med assistert befruktning. De fleste kristne i helsevesenet har neppe noen samvittighetskvaler med å hjelpe heterofile par med befruktning. Nå kan de be seg fritatt - ikke for handlingen i seg selv, men når handlingen skal utføres på individer som er rammet av kjærlighet til medmennesker med samme kjønn som dem selv.

Etter vedtak av et revidert forslag fra Trond Lode (Sp) skal det altså legges til rette for at disse nestekjærlighetens apostler som av samvittighetsgrunner i enkelttilfeller ikke ønsker å utføre eller assistere ved assistert befruktning, skal kunne fritas. Det tar vi til etterretning.

Samtidig har vi visse kristne folkevalgtes argumenter i Stortinget friskt i minne da den nye, felles ekteskapsloven ble vedtatt. Et drabelig slag – ikke minst på kristelig grunn, ble utkjempet for å hindre at mennesker med forskjellige seksuelle legninger skulle underlegges samme lov og regelverk. Forut for debatten pågikk en kristelig kampanje mot loven – en aksjon som også rammet en del stortingspolitikere. Noen av dem kvitterte med å karakterisere enkelte utslag av kampanjen som «avskyelige» og «motbydelige».

Kristne står selvsagt fritt til å være uenige med meg, men hvorfor skal deres verdier være normgivende for mine og alle andres barn? Vi minner flertallspolitikerne og ikke-troende statskirkemedlemmer om de kristne verdiene som fremdeles skal være rettesnoren for våre barn i våre offentlige fellesskoler. Til tross for at de rødgrønne har flertall, har de åpenbart ikke mot til å kjøre det inkluderende, beskjedne konsensusforslaget fra Bostad-utvalget igjennom som nye formålsformuleringer for offentlige skoler og barnehager. Først skal regjeringen forhandle med partier som ønsker en tydeligere kristen forankring i samme institusjoner. Kristen og moralsk oppseding blir dermed gjeldende for våre håpefulle også i året som kommer.

Vi er noen som betakker oss for homofiendtlige verdier som idealer for våre barn. Under halvparten av befolkningen regner seg som kristne. Da er det forunderlig at ikke flere engasjere seg mot at deres barn ved hjelp av det offentlige skal få en «kristen og moralsk oppseding». Gjennom medlemskap i det statlige trossamfunnet legitimere disse borgerne homofobien og de ekskluderende privilegiene kristne stadig nyter godt av i vår felles, statlige forvaltning.