TERNINGKAST FIRE: I «Hjertestart» spiller Kristoffer Joner en mann som behandler adoptivsønnen sin sånn som nordmenn flest behandler hunder.Vis mer Vis mer

Anmeldelse: «Hjertestart»

Kristoffer Joner overbeviser i en ufordragelig rolle

«Hjertestart» starter som en skarp kritikk av det norske samfunnet, men kapitulerer for klisjeene til slutt.

FILM: På papiret høres Arild Andresens «Hjertestart» ut som hovedoppslaget i et helgebilag: Etter at kona Camilla omkom i en bilulykke, er forholdet mellom Kjetil og hans seks år gamle adoptivsønn Daniel preget av gjensidig mistro og følelser av utilstrekkelighet. I et forsøk på å finne en bedre løsning for Daniel, tar Kjetil ham derfor med seg til fødelandet Colombia for å finne hans biologiske mor. Og som presseskrivet understreker, er det en reise av typen som «vil forandre dem begge for alltid».

Hjertestart

4 1 6

Drama

Regi:

Arild Andresen

Skuespillere:

Kristoffer Joner, Kristoffer Bech, Marlon Moreno, Ellen Dorrit Petersen m.fl.

Premieredato:

24. februar 2017

Aldersgrense:

9 år

Orginaltittel:

Hjertestart

«Adoptivbarn til overs.»
Se alle anmeldelser

Avstumpet
På lerretet er «Hjertestart» imidlertid en langt mindre konvensjonell feelgoodhistorie. Andresen og hovedrolleinnehaver Kristoffer Joner anstrenger seg nemlig for å framstille Kjetil som en ufordragelig og emosjonelt avstumpet figur, som ser på Daniel (Kristoffer Bech) som «konas prosjekt» som han nå høyst ufortjent har blitt sittende igjen med – et praktisk problem på linje med en hund eller et matkasseabonnement.

«Hjertestart» er historien om et barn, men barnet er Kjetil; et ektefødt produkt av den norske oljealderen (det er ingen tilfeldighet at filmen starter i Rogaland), hvis tilværelse består av en serie livsstilsbeslutninger som når som helst kan kanselleres dersom man bare er villig til å legge pengene på bordet. Og når han til slutt oppnår innsikt om seg selv og tilværelsen, er det etter en pakketursoppvåkning i møte med en materielt fattigere, men emosjonelt rikere sydlandsk kultur.

Ubehagelig
Kombinert med filmspråket, som svinger mellom banal norsk tv-realisme og stemningsfulle innklippsbilder fra Bogotá, underminerer denne klisjépregede slutten «Hjertestart»s muligheter til å si noe sant og forpliktende om det norske samfunnet anno 2017. Kjetil er en fascinerende figur, og det at han skildres som noe i nærheten av en gjennomsnittsnordmann gjør ham bare desto mer ubehagelig. «Hjertestart» stiller en rekke interessante spørsmål om nordmenns selvbilde, verdensoppfatning, emosjonelle behov og følelse av berettigelse, men besvarer dessverre mange av dem med rene klisjeer.