Kristus og tidsregningen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

TIDSREGNING: Om de forskrekkede politikerne som er intervjuet av Dagbladet hadde lest en religionsfaglig bok eller to, ville de visst at forkortelsene f.v.t. (før vanlig tidsregning) og e.v.t. forlengst er vanlige i norsk faglitteratur. Hadde de lest bøker på engelsk, ville de også visst at forkortelsene BCE («Before the Common Era» og CE («Common Era») i brede sammenhenger nå er i ferd med å erstatte BC («Before Christ») og AD («Anno Domini»).

Tidsangivelsene med referanse til Kristi fødsel inneholder en bekjennelse til Jesus av Nasaret som Kristus. Fremfor alt jøder har kjent et ubehag ved dette – Jesus er naturligvis ikke Messias for dem. (For muslimer, som kaller Jesus al-Masih, er det mindre problematisk.) Den nye måten å angi årstall på, har sitt utspring i USA og den flerreligiøse situasjonen der. Den er siden blitt stadig mer utbredt som en mer religionsnøytral språkbruk. Politikernes reaksjoner på at den nå dukker opp i norske skolebøker er påtagelig uinformert og overdrevet.

På den annen side kan det nok diskuteres om man ikke her legger vel mye religiøst innhold i noe som i dag tross alt bare er en språklig konvensjon. Våre ukedager inneholder som kjent navnene på fire norrøne guddommer, og bak månedsnavnene skjuler det seg minst tre romerske guder i tillegg til to guddommeliggjorte keisere.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer