ANMELDER-DEBATT: Patti Smiths bok «M Train» har avstedkommet en debatt mellom to av bokas anmeldere. Her svarer Dagbladets Fredrik Wandrup. Foto: SipaUSA / NTB Scanpix
ANMELDER-DEBATT: Patti Smiths bok «M Train» har avstedkommet en debatt mellom to av bokas anmeldere. Her svarer Dagbladets Fredrik Wandrup. Foto: SipaUSA / NTB ScanpixVis mer

Kritikerens fordreide perspektiv

Det virker som om Susanne Christensen har dannet seg en teori om Patti Smiths «groteske» og «primitivistiske» bohemreligion som hun forsøker å bevise.

Meninger

Kritikeren Susanne Christensen har tatt det ille opp at jeg polemiserer mot hennes anmeldelse av Patti Smiths bok «M Train» i Klassekampen. Interessant nok skriver hun bedre om boka i motinnlegget til mine innvendinger. Jeg er selvsagt enig med henne i at boka til Smith handler om å «elske kunst og kunstnere og interessere sig for deres liv», og det er fint formulert når hun skriver at Smith «iklæder sig både privatdetektivens og pilgrimmens gevanter; at spionere og efterforske kunstnere og drage på pilgrimsrejser i deres fodspor».

Men jeg synes altså ikke det å la seg inspirere av andre kunstnere er negativt, ikke engang når de er menn. At Patti Smiths entusiastiske forhold til litteraturen skulle være «et urovækkende tegn på løsrivelse fra virkeligheden», er jeg dypt uenig i. Jeg er overrasket over at en kritiker av Christensens kaliber og renommé legger an et såpass fordreid perspektiv. Jeg synes det hun kommer fram til, både er tynt og tendensiøst.

Jeg vet ikke hvor nøye hun har lest teksten. Hun skriver at Smith drar på «en reise til Fransk Guyana hvor Jean Genet satt fengslet». Poenget i Smiths bok er at Genet drømte om fengslene i St. Laurent og Djeveløya. Men han ble aldri ble sendt dit. Han sonte sin straff i Fresnes sør for Paris. Smith ville likevel se St. Laurent og dro til Ny Guyana.

Når Christensen tilsynelatende siterer Smith med uttrykket «Holy! Holy!» er det slett ikke hentet fra boka hun anmelder, men fra teksten til sangen «Spell», skrevet av Allen Ginsberg og innspilt av Patti Smith i 1997. Det virker som om Susanne Christensen har dannet seg en teori om Patti Smiths «groteske» og «primitivistiske» bohemreligion som hun forsøker å bevise.

Uansett, jeg har vel ikke akkurat omtalt Susanne Christensen som «en elendig kritiker». Det uttrykket må hun ha sugd av sitt eget bryst.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook