Kritikerens hårfine balanse

De fleste litteraturkritikere strever med å begrunne sine synspunkter. Mange mangler også mot og dristighet, sier professor Erik Bjerck Hagen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

-  Det er langt på vei en myte at norsk litteraturkritikk var bedre før, den gang Sigurd Hoel, Johan Borgen og Paal Brekke tenkte høyt og dypt i spaltene. De kommer nødvendigvis ikke så godt ut sammenliknet med dagens fremste avisanmeldere. Men kritikken burde ha vært bedre, ikke minst i lys av vårt høye utdannelsesnivå, sier Erik Bjerck Hagen, professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. I sin nye bok «Litteraturkritikk» diskuterer han hva som er litterær kvalitet og hvordan vår litterære smak formes.

BJERCK HAGEN KONSTATERER

at litteraturkritikken alltid har vært omstridt. Skolerte lesere ergrer seg over dagsavisenes anmeldere, som later til å tenke mest på den jevne lesers rekreasjonsbehov, mens akademiske kritikere plager det store publikum med dunkle trender og eksentrisk terminologi. Bjerck Hagen avleverer et spark også til sin egen profesjon: Litteraturforskerne er opptatt av analyse, kontekst og vitenskapeliggjøring; de har glemt hvordan det er å vurdere litteratur.

For som Bjerck Hagen sier, -  det er kvalitetsvurderingen som står i sentrum for bokelskerens interesse. Er boka god eller dårlig? Det er spørsmålet!

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer