Sen anerkjennelse: Gustav Mahler (1860-1911) avbildet i 1897 i Wien. Foto: NTB scanpix
Sen anerkjennelse: Gustav Mahler (1860-1911) avbildet i 1897 i Wien. Foto: NTB scanpixVis mer

Få med deg en Mahler-symfoni om du kan

Kritikerne tok fullstendig feil av Mahler

En feiret komponist som tidligere var uglesett.

Kommentar

Da den første Star Wars-filmen kom på kino i 1977, var det ikke bare Darth Vader som gjorde inntrykk. Filmmusikken til John Williams traff publikum midt i fleisen, den var energisk, heroisk og sprakende flott. Førti år senere er dette en del av menneskenes kulturarv, og musikken spilles på konserter over hele verden. John Williams henter mye av sin musikalske inspirasjon fra senromantikken og komponisten Gustav Mahler.

Samme år – 1977 – ble det nye Oslo Konserthus innviet. Med ett hadde Oslo Filharmoniske Orkester fått en egnet arena for musikalsk vekst. I årene som fulgte var det nettopp Mahler-symfoniene som utgjorde noen av de største bragdene. Orkesteret behersket det ypperste av symfonisk musikk og tok store steg.

Det har ikke alltid vært slik. Bare et tiår tidligere – på 1960-tallet – ble Mahler gitt relativt liten plass i ulike leksikon. Det ble sagt at denne komponisten var naiv og stormannsgal, mens de musikalske ideene var utilstrekkelige. En hard dom som imidlertid ble kraftig revurdert senere. Hva skjedde?

Gustav Mahler (1860-1911) var som person og komponist kompleks av mange årsaker: Han tilhørte en tysk-språklig minoritet i Böhmen i det østerrikske keiserrike, men han var også jøde. I 1888 opplevde Mahler en mislykket verdenspremiere på sin første symfoni i Budapest. Dette gikk dypt inn på ham, og verket ble lagt til side. Tre år senere kommer Mahler på en feriereise til Norge og Kristiania (som Oslo het da). Mahler skal starte opp som dirigent i Hamburg, men får tid til en sjelden ferietur på forhånd. Mahler har en stor interesse for mennesker og natur, og oppholdet i Norge inspirerer ham. I komposisjonene sine bruker Mahler en musikalsk palett med enorm spennvidde: Himmelhvelvende klanger, rytmisk kraft og innslag fra tyske «Lieder-sanger» og folklore. Alt blandet sammen av et musikalsk geni. Mahler fullførte 9 symfonier og døde i 1911 bare 51 år gammel. Musikken hans ble forbudt spilt i Tyskland mellom 1933-45.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var først da Leonard Bernstein på 1960-tallet fremførte Mahler-symfoniene at ting begynte å skje. Plateinnspillinger betydde mye, og en bemerkelsesverdig rehabilitering gjorde seg gjeldende. I dag tilhører Gustav Mahler toppsjiktet av komponister og spilles over hele verden.

Hva er moralen i dette? En kunstner med en kompleks etnisitet dømmes dessverre ofte uten kompetanse og forståelse. Mahlers originalitet ble ofte kalt naiv, mens grensesprengende forløp ble kalt musikalsk skvalder. Var det redsel for noe nytt, eller var det noe med Mahlers musikk som irriterte tilhørerne? Store kunstnere opplever ofte motstand før anerkjennelse, men i Mahlers tilfelle var han langt forut for sin tid. I vår verden i dag der sivilisasjoner står mot hverandre, er budskapet fra den hjertesyke jødisk-tysk-østerrikske komponisten dette: Livets skjønnhet og tristesse kan artikuleres på musikalsk vis og gi betydelig erkjennelse. Dessuten forståelse for andre mennesker og det som er større enn oss selv.

Reisen til Norge i 1891 var svært viktig for Mahler. Inntrykkene fra mennesker, by og natur gav ham fornyet tro på å være skaper av et helt nytt musikalsk univers som først lenge etter hans død ville bli verdsatt. Mahler fikk også oppleve Henrik Ibsen i levende live ved et nabobord på Grand, men våget ikke ta kontakt. Brev Mahler sendte til sin søster forteller at dette var en sjelden periode i komponistens liv, fylt av glede, undring og kreativitet selv om han ikke forstod norsk noe særlig. Mahlers musikalske kraft er imidlertid universell og skulle senere ta verden med storm selv om det tok lang tid. Norske symfoniorkestre spiller Mahler mer og mer. Med god grunn.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook