Kritikk er ikke rasisme

INNVANDRING: Lørdag 23. august tar Unge Høyres leder Henrik Asheim til orde for en konstruktiv innvandringsdebatt i kjølvannet av Kristin Clemets utspill om fri innvandring. Dessverre går han seg vill i gamle myter og konstruerer en tese om at ansvaret for manglende åpenhet og konstruktivitet i innvandringsdebatten ligger hos innvandringsliberale krefter. Asheim er med rette bekymret for innvandringsfiendtlige partiers vekst, men det blir direkte feil når han sier: «Mange tilhengere av innvandring har til og med gått til det skritt å kalle enhver form for kritisk debatt for rasisme eller i beste fall tegn på uvitenhet.»

Videre påstår Asheim atinnvandringsliberale krefter dysser ned og fornekter utfordringer i et flerkulturelt samfunn. Dette er alvorlige beskyldninger som jeg går ut i fra han kan dokumentere. Hvem er dette? Hvem har «blankt fornektet» samfunnets utfordringer? Hvem har kalt «enhver form for kritisk debatt for rasisme»? Jeg tviler på at rekken med eksempler er lang.

Asheim viser til det homofile paret som ble banket opp på gata i Oslo av det han mener var «en gjeng muslimske ungdommer» og mener det ikke er noen grunn til å vise større forståelse for dette angrepet enn om det var gjort av nynazister: «I altfor mange år har innvandringsmotstandere slått politisk mynt på å være de eneste som snakker om denne type hendelser, mens tilhengerne av innvandring ofte mener vi må forsøke å forstå det.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg er enig i at angrepet er uakseptabelt. Men forståelse er en forutsetning for å hindre gjentakelser og ingen motsetning til å snakke om det. Jeg har for eksempel snakket om og forsøkt å forstå, det høyreekstreme miljøet i to tiår for å bedre å kunne motarbeide det.

Antirasistisk Senter har lagt premisser for og deltatt i den norske innvandringsdebatten i 30 år og jeg selv har deltatt aktivt i to tiår, og har ennå til gode å møte Asheims innvandringsliberale som fornekter alle problemer og kaller alt for rasisme. Vi ber om forståelse for innvandrernes situasjon i Norge. Men vi snakker om og er godt kjent med både positive og negative følger av vår flerkulturelle virkelighet. Senteret har snakket om bl.a. omskjæring, tvangsekteskap og seksuell frihet mange år før dette ble sensasjonspregede tema i den offentlige debatten. Men vi er også vakthunder som sier i fra når vi ser rasisme i samfunnet.

Asheim avslutter sin kronikk med en advarsel: «Dersom enhver kritisk debatt rundt integreringen i Norge møtes med beskyldninger om rasisme eller fremmedfrykt, skyver vi debatten over på innvandringsmotstandernes banehalvdel». Jeg er hjertens enig og er glad for at dette ikke er virkeligheten i Norge. En saklig, virkelighetsnær innvandrings- og integreringsdebatt er avgjørende for den norske samfunnsutviklingen. Den fordrer åpenhet, saklighet og ærlighet, men også at en spade må kalles en spade, fordi å forstå og synliggjøre rasismen i det norske samfunnet er avgjørende for den åpne og konstruktive debatten som både Asheim og jeg ønsker.