ANSVAR: Helsearbeidere har et samfunnsmedisinsk ansvar, skriver Ingebrigtsen, og avviser kritikken mot Mads Gilbert. Men han har tilhengere også: Onsdag ble han hyllet i det han ankom Oslo lufthavn. Foto: NTB Scanpix
ANSVAR: Helsearbeidere har et samfunnsmedisinsk ansvar, skriver Ingebrigtsen, og avviser kritikken mot Mads Gilbert. Men han har tilhengere også: Onsdag ble han hyllet i det han ankom Oslo lufthavn. Foto: NTB ScanpixVis mer

Kritikken er meningsløs

Helsearbeidere kan ikke opptre apolitisk, for humanitært og samfunnsmedisinsk arbeid er i sin natur politisk.

Meninger

Mads Gilbert og Erik Fosse har igjen stått midt i krigens grusomhet ved Shifa-sykehuset i Gaza. Vi har sett hvordan de to legene har jobbet døgnet rundt med å behandle skadde, og samtidig formidlet hvordan krigen rammer uskyldige med lemlestelse og død.

Ved UNN er vi stolt over Gilberts innsats. Den viderefører en lang tradisjon. Vi støtter innsats i krigs- og katastrofesituasjoner ved å gi permisjon for å drive humanitært arbeid. Ansatte hjemme bidrar med ekstra innsats når andre reiser ut. Slik viser vi solidaritet og får tilbake kunnskap som er nyttig i egen katastrofeberedskap.

Gilbert og Fosse blir kritisert for å opptre politisk og drive propaganda for den ene parten i konflikten. I noen situasjoner er er det helt på sin plass at helsearbeidere opptrer politisk og formidler informasjon ensidig. Deltakelse i politikken handler om å påvirke makthavere, og det både kan og bør gjøres fra ulike roller og posisjoner.

Krig er et av verdens største helseproblemer, og moderne krigføring rammer i økende grad sivilbefolkningen. Krigen fører til dødsfall og skader, og deretter mangel på husly og livsviktige forsyninger som mat, vann og medikamenter. Forekomsten av sykdommer øker samtidig som helsevesenets kapasitet reduseres. På lang sikt fører krigen til kronisk invaliditet og psykiske helseplager. Vi ser alt dette utspille seg i Gaza nå.

Rask akuttmedisinsk og kirurgisk behandling kan begrense lidelsene. Moderne militære styrker baserer seg på avanserte traumesystemer med fremskutte kirurgiske team, evakuering med luftambulanse og behandling på avanserte sykehus langt fra konfliktområdet. Israel har ressursene og kompetansen som trengs for å drive et slikt system.

Gilbert og forskere ved Tromsø mineskadesenter har vist hvordan tilpasning av de samme prinsippene til situasjoner med begrenset ressurstilgang redder liv og helse. Det er slik innsats vi har sett Gilbert og Fosse bidra med. Dette er viktig, men ikke nok til å gi befolkningen i Gaza nødvendige helsetilbud. Større innsats fra det internasjonale samfunnet haster, og Norge burde bidra.

Forebygging av krigsskader må skje gjennom politiske beslutninger. Helsearbeidere har i denne sammenhengen et samfunnsmedisinsk ansvar. Rollen er å være til stede ikke bare for å behandle pasienter, men også for å rapportere og analysere. Årsaken til og omfanget av helseskadene må beskrives, og forebyggende tiltak må foreslås. I den tidlige fasen vil øyeblikksbildet dominere.

I neste fase kan observasjonene systematiseres, bearbeides vitenskapelig, og publiseres i fagtidsskrifter, slik Gilbert gjorde i The Lancet etter forrige krig i Gaza.

Helsearbeidere kan ikke opptre apolitisk, for humanitært og samfunnsmedisinsk arbeid er i sin natur politisk. Det er urimelig å forvente at den enkelte helsearbeider, fra sitt observasjonssted, skal formidle et komplett og balansert bilde, men formidling er likevel helsearbeiderens plikt.

Kritikken mot Gilberts og Fosses formidling av hendelsene i Gaza er derfor meningsløs. Det er det politikerne og det internasjonale samfunnet, og ikke den enkelte helsearbeider, som må forholde seg til kunnskapen som blir formidlet, og gjøre den innsatsen som er nødvendig for å forebygge lidelse og død.

Dette skjer dessverre ikke i den pågående konflikten mellom Israel og Hamas.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook