Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Hundetrening

Kritikken mot Maren er feilslått

NAS sin holdning til hunder og treningsmetoder viser en uvilje til å ta innover seg hva hunder faktisk trenger. Det er på linje med fri barneoppdragelse og troen på at ubegrenset kjærlighet løser alle atferdsutfordringer.

«SUPERHUNDENE»: Hunder er først og fremst rovdyr og villdyret ligger alltid under overflaten. Hundens primærbehov som art er å søke, lete, jakte, finne mat og partnere. Maren Teien Rørvik bruker en perfekt kombinasjon av positiv forsterkning og grensesetting, og hun viser en fullgod forståelse av hundens biologi, atferd og kroppsspråk, skriver innsenderen. Foto: fra NRK
«SUPERHUNDENE»: Hunder er først og fremst rovdyr og villdyret ligger alltid under overflaten. Hundens primærbehov som art er å søke, lete, jakte, finne mat og partnere. Maren Teien Rørvik bruker en perfekt kombinasjon av positiv forsterkning og grensesetting, og hun viser en fullgod forståelse av hundens biologi, atferd og kroppsspråk, skriver innsenderen. Foto: fra NRK Vis mer
Meninger

NRK-serien «Fra bølle til bestevenn» med hundetrener Maren Teien Rørvik blåser nytt liv i debatten om hva som er gode og riktige treningsmetoder for våre firbente venner.

Hundemiljøet i Norge er meget stort. Det finnes anslagsvis en halv million hunder i landet, en hærskare av hundeklubber, like mange raser og bruksformer, og ikke minst, mange oppfatninger om hva som er de beste treningsmetodene.

En av disse grupperingene, Norsk atferdsgruppe for selskapsdyr (NAS), har rettet kritikk mot måten Maren trener hunder på, etter sigende fordi hun kombinerer belønning med straff.

Kritikken er dessverre helt feilslått. Maren er en eksponent for de beste vi har i dagens hundetrening. Hun bruker en perfekt kombinasjon av positiv forsterkning og grensesetting, og hun viser en fullgod forståelse av hundens biologi, atferd og kroppsspråk.

NAS er eksponent for den såkalte «positiv forsterknings»-retningen som dominerer mye av dagens hundetrening. I dag er de fleste i hundemiljøet enige om at det å belønne hunder for ønsket atferd, snarere enn å straffe uønsket oppførsel, er både bra for hund, eier og mest effektivt.

Men kritikken som NAS fremmer, demonstrerer en skremmende mangel på kunnskap om hundens biologi, atferd og kommunikasjon. Og i likhet med flere grupperinger innen dette miljøet, avslører de en uvilje til å ta innover seg hva hunder faktisk trenger, fordi man er mer opptatt av egne følelser rundt relasjonen hund – menneske, enn hundens behov. Det er alvorlig fra et miljø som påstår at de bygger på vitenskapelige kunnskap.

Vi må ikke glemme at vi trener hunder for vår egen del. Det er ikke hundene som har kommet til oss med en forespørsel om vi kan lære dem å bli husrene, gå pent i bånd, eller hilse pent på andre. Vi avler, trener og bruker hunder fordi vi som mennesker liker deres selskap, jakter med dem, trener lydighet, søker opp spor, går tur med dem, lærer dem tricks, eller hva det nå er vi liker å bruke tid på.

Mye av det som kreves av en hund for at den skal gjøre det vi vil, er unaturlig og ofte ganske vanskelig for hunden. Mesteparten av det Maren jobber med i NRK-serien viser nettopp at mange hundeeierne sliter med å lære hundene sine det som trengs.

Et godt hundehold krever at vi som hundeeiere har en god forståelse av våre egne behov – og hundens behov. Kort sagt, hvorfor skaffer vi oss hund?

Noen behov kan være sammenfallende som sosial kontakt, trygghet, glede, forutsigbarhet. Andre behov kan divergere sterkt. Hunder har utviklet seg i samspill med mennesker over titusener av år og er mottakelige for kommunikasjon og menneskelig kontakt og tilknytning.

SØPPELPLUKKING: Disse hundene har lært seg noen hundetriks utenom det vanlige. Reporter: Christian Wehus. Video: Nina Nesje. Vis mer

Men hunder er først og fremst rovdyr og villdyret i hunden ligger alltid under overflaten. Hundens primærbehov som art er å søke, lete, jakte, finne mat og partnere. Hunder er svært oppmerksomme på omgivelsene og hele tiden i en beredskap hvor de i en potensiell faresituasjon må velge mellom å forsvare seg eller flykte. Og i motsetning til oss som kan resonnere og prate oss inn og ut av de fleste situasjoner, så kommuniserer hunder seg imellom hovedsakelig med et ikke-verbalt kroppsspråk.

NAS, og mange andre i «positiv forsterknings»-miljøet, viser en svak forståelse av hundebiologi og atferd, og bygger ensidig på en menneskesentrert ideologi om at hunder aldri skal utsettes for noe ubehagelig. Hadde vi kunnet spurt hunden om hva den tenker rundt en slik idé, hadde den nok bare sett på oss med undring og forvirring.

Denne holdningen er på linje med fri barneoppdragelse og troen på at ubegrenset kjærlighet løser alle atferdsutfordringer.

Kritikken som er kommet på nrk.no viser at dette miljøet setter likhetstegn mellom straff og grensesetting, og heller ikke forstår at et visst stressnivå noen ganger er både positivt og nødvendig aktivering for læring.

I psykologisk forstand er det faktisk mange viktige likheter mellom oppdragelse av hunder og mennesker. Belønning av ønsket atferd gir glede, rask innlæring og mestringsfølelse hos både mennesker og hunder. Men uønsket atferd læres ikke uten videre bort ved å bare ignorere atferden eller ta bort stimuli. Hos hunder – og mennesker, krever dette bevisst grensesetting, og grenser kan være ubehagelige og stressende.

Hos de fleste «problemhunder» er manglende grensesetting en større utfordring enn manglende belønning, nettopp fordi hundene finner ut hvordan de skal belønne seg selv i jakten på sine primærbehov. En slik ideologi og kunnskapsmangel kan faktisk skade hunder i det lange løp hvis de får tilstrekkelig utløp for uønsket atferd.

Som hundeeiere har vi et stort ansvar og er herre over liv og død. Det er helt og holdent opp til oss om hunden har det bra. De tre viktigste faktorene i en menneske – hund-relasjon er mosjon, disiplin og kjærlighet, i den rekkefølgen.

En snillistisk holdning til hunder hvor man søker å unngå alt ubehag og stress, reflekter menneskelige følelser og utilstrekkelighet og ikke hundens behov for læring, trygghet og struktur.

Maren Teien Rørvik viser en utsøkt forståelse for hvordan vi bør kombinere belønning og glede med struktur og disiplin. Dette er hunde- og mennesketrening på ypperste nivå og noe å strekke seg etter for alle oss som elsker våre firbente venner.

VALPEKURS: På to dager er det 1000 stykker som har delt denne videoen på Facebook. Bildene viser en del av et treningskurs for hunder. Video: Elisabeth Sommerfeldt Vis mer