Kritisk bestselger om landssvikoppgjøret ble forbudt i 1949

Nå kommer boka om den skitne rettsaken.

Vidkun Quisling var landssvikeren framfor noen og ble dømt for det. Det ble også tusener av menige NS-medlemmer. Derimot gikk mange av dem som la til rette for den tyske okkupasjonen fri. Krigsghelten Oliver Langeland tok dette opp i to bøker i 1948 og 49, men bøkene ble forbudt. Nå er det kommet bok om rettssaken mot ham. NTB arkivfoto  M. Knoph / SCANPIX
Vidkun Quisling var landssvikeren framfor noen og ble dømt for det. Det ble også tusener av menige NS-medlemmer. Derimot gikk mange av dem som la til rette for den tyske okkupasjonen fri. Krigsghelten Oliver Langeland tok dette opp i to bøker i 1948 og 49, men bøkene ble forbudt. Nå er det kommet bok om rettssaken mot ham. NTB arkivfoto M. Knoph / SCANPIX Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

ANMELDELSE: Oliver Langeland utga etter krigen to bøker som skarpt kritiserte landssvikoppgjøret - «For at I ikke skal dømmes» og «Dømmer ikke». Hovedpoenget hans var misforholdet mellom de strenge reaksjonene mot passive NS-medlemmer og manglende reaksjoner mot ulike varianter av medløpere.

Han kom med sterke påstander mot regjeringen Nygaardsvold, diverse medlemmer av Administrasjonsrådet og en rekke sentrale byråkrater.

Det ble rettssak, og Langeland ble frikjent for injurier selv om en del påstander ble mortifisert — altså kjent usanne. Bøkene ble forbudt, men de hadde vært i åpent salg og var solgt i tusener av eksemplarer. Protokollene fra denne saken er grunnmaterialet i Arvid Brynes spennende bok. Utfra det utvalget av sakens akter som her refereres, er det liten tvil om at det er skittent spill mellom aktor, dommer og vitner. Flere av replikkvekslingene er oppsiktsvekkende lesning.

Men gir utvalget et balansert bilde?

Langeland tok opp alvorlige saker, som hvordan norske myndigheter forbløffende raskt trådde til og bisto den tyske okkupasjonsmakten. Blant annet hjalp de med å skaffe arbeidsfolk til utbedring av flyplassene i Trøndelag — av vital betydning for kampen om Narvik. Her viste Langeland til en betenkelig iver hos aktørene, kanskje utfra personlig økonomisk interesse av arbeidet for nazistene.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer