Kritisk kunnskap om klimaendringer

I et langsiktig perspektiv er det ny energiteknologi som er svaret på klimautfordringen. Men også samfunnsvitenskapen må styrke sin innsats.

KLIMAET ER I endring, og endringene kommer fortere enn det vi tidligere har trodd. Det stiller oss overfor et dramatisk behov for mer kunnskap: Hvilke regionale og globale konsekvenser står vi overfor? Hva kan vi gjøre for å bremse utviklingen? Og hva må vi gjøre for å tilpasse oss et nytt klima? Forskning kan gi svar, men forskningen må intensiveres og koordineres bedre - nasjonalt og internasjonalt.Forskningsrådet har nettopp overlevert en nasjonal handlingsplan for klimaforskning til Miljøverndepartementet. Planen er utarbeidet av et uavhengig utvalg. Den påpeker en rekke svakheter ved dagens klimaforskning, og gir flere kritiske utfordringer både til Forskningsrådet, til forskningsmiljøene og til departementene.

KLIMAFORSKNING ER et bredt tverrfaglig felt fordi klimaproblematikken griper inn i de fleste samfunnsområder. Den omfatter en kjede av sammenhenger: Utviklingstrender i samfunnet med hensyn til blant annet befolkning, teknologisk nivå og ressursforbruk - og hvordan disse trendene fører til økte utslipp av klimagasser. Det fysiske klimasystemets respons på påvirkninger - hvordan klimaendringene faktisk vil arte seg.- De fysiske klimaendringenes påvirkning på samfunnsforhold, sosial- og økonomisk utvikling, næringsvirksomhet, økosystemer og helseforhold. Hva slags politikk kan gi optimale løsninger i forhold til de klimaendringene som vi nå uansett vil få - og hvilket handlingsrom har vi for å føre en politikk som kan forhindre ekstreme klimaendringer? Kan vi finne løsninger som tillater oss å opprettholde vårt eget velstandsnivå samtidig som levestandarden øker i fattigere land?

Artikkelen fortsetter under annonsen

DETTE ER SPØRSMÅL SOM angår de aller fleste sektorer og interesser i samfunnet, men det gjenspeiles ennå i for liten grad, for eksempel i departementenes engasjement. Mange ser fortsatt på klimaforskning som en avgrenset naturvitenskapelig forskningsaktivitet knyttet til atmosfæren. Men jus, økonomi, planlegging, teknologi og ressursforvaltning - alt dette er områder hvor klimaproblematikken endrer tankesett og kunnskapsbehov. Derfor er klimaproblematikken, og dermed klimaforskningen, et samfunnsspørsmål av stor overordnet betydning. Noen klimaendringer kommer uansett. Disse må vi tilpasse oss. Da trenger vi best mulig kunnskap om utviklingen, om konsekvenser og om hva som er gode tilpasningsstrategier. En god tilpasningsstrategi må ivareta sosiale og økonomiske behov, men den må også være langsiktig og robust i forhold til å begrense klimaendringene. Hva dette innebærer, vet vi for lite om.

DET VIL IMIDLERTID være grenser for hvilke klimaendringer som vi synes er til å leve med og grenser for hvilke tilpasninger vi kan håndtere. Det er også viktig å ha in mente at de mest dramatiske konsekvensene vil ramme utviklingslandene, og at de klimaendringene som synes overkommelige for oss kan være katastrofale for dem. Den gode nyheten er at vi faktisk kan gjøre noe med våre egne utslipp, men da må vi legge ned en langsiktig og betydelig innsats for å redusere utslippene. Her må det settes større trykk på utviklingen av nye teknologiske løsninger, både når det gjelder CO2-håndtering og fornybar energi. I et langsiktig perspektiv er det ny energiteknologi som er svaret på klimautfordringen.Mange fagmiljøer må bidra til kunnskapsutviklingen, men den nye handlingsplanen identifiserer særlig ett miljø som må styrke innsatsen. De samfunnsvitenskapelige disiplinene må gi oss svar på flere viktige spørsmål: Hvorfor tas ikke ny og klimavennlig teknologi i bruk? Hva skal til for å komme rundt de mekanismene som forhindrer overgangen fra fossile til fornybare energikilder? Her nevner handlingsplanen behov for bidrag både fra sosiologer og atferdspsykologer i tillegg til økonomer og statsvitere. Hva slags drivkrefter ligger til grunn for samfunnsmessige trender for energi- og transportbruk, næringsutvikling og arealplanlegging som har betydning for klimaendringer? Hvordan vil klimaendringene påvirke samfunnsutviklingen i utviklingsland og i et globalt perspektiv - som igjen kan få konsekvenser for Norge, for eksempel gjennom økt migrasjon? Forskning på utvikling, fattigdom og bistand har vært for svakt koblet til klimaproblematikk.

NORGES GEOGRAFISKE plassering gir oss en helt spesiell posisjon i den internasjonale klimaforskningen. Golfstrømmen gjør at det er langt varmere i Norge enn breddegradene skulle tilsi. Dessverre har vi ingen garanti for at den vil fortsette som før. Samtidig gir vårt engasjement i nordområdene oss unike muligheter til å hente ny kunnskap og til å bidra med forskningsresultater til den internasjonale kunnskapsallmenningen. Det er i polarområdene at klimaendringene foregår raskest og mest dramatisk. Et av de viktigste bidrag vi kan gi, er stadig bedre og kontinuerlige tidsserier og målinger av for eksempel temperatur, havstrømmer og istykkelse. Dette kan gi dypere forståelse av klimaendringenes omfang og hastighet, men det vil kreve en betydelig og stabil finansiering. Det ligger i sakens natur at man ikke kan ha en forsvarlig drift av slike lange tidsserier uten et forpliktende og langsiktig engasjement fra bevilgende myndigheter. Fra Forskningsrådets side imøteser vi regjeringens videre arbeid med sin strategi for nordområdesatsingen, og anbefaler at det legges stor vekt på miljøforskningens rolle.

FRA ENKELTE HOLD etterlates det fortsatt tvil om det menneskeskapte bidrag til klimaendringene. Et overveldende flertall i forskermiljøene, som baserer seg på tusenvis av forskningsresultater fra hele verden, er imidlertid ikke i tvil: Vi står overfor betydelige klimaendringer, og årsakene ligger for en stor del i vårt forbruk av fossil energi. Men forskningen må altså gå videre for å finne svar på presserende spørsmål. Fra norsk side bruker vi cirka en milliard kroner i året på klimarelatert forskning. Denne summen bør økes betydelig - men enda viktigere er det at alle sektorer i samfunnet kjenner et ansvar for å frambringe ny kunnskap for å møte kanskje en av de største utfordringene vi noensinne har stått overfor. Handlingsplanens anbefalinger til departementene tilsier dessuten en større grad av samordning av klimaforskningen. Utvalget påpeker at departementenes styringssignaler til Forskningsrådet kommer uavhengig av hverandre, er utformet utifra sektorbehov og kan være nokså sprikende. Derfor anbefaler utvalget at Kunnskapsdepartementet bør påta seg en samordning av departementenes prioriteringer - et forslag som vi gjerne støtter fra Forskningsrådets side.FAKTA Forskningsdagene arrangeres fra 22. september- 1. oktober i regi av Norges forskningsråd. Under festivalen presenterer over 1000 arrangementer forskning på utradisjonelt vis over hele landet. Dagbladet trykker fra i dag en serie kronikker som belyser forskningens rolle.