Kritisk lys på Europas hekseprosesser

Hamburg (NTB-DPA): Hvor mange kvinner ble egentlig brent på bål, torturert i hjel eller på andre måter pint til døde under Middelalderens hekseprosesser? Dette er et ytterst betent spørsmål, der historikere fortsatt må vokte seg vel for å trå over grensene for det politisk korrekte.

Det er hevet over enhver tvil at svært mange kvinner ble forfulgt, etter at de var blitt mistenkt for å stå i ledtog med Djevelen. Det hersker heller ingen tvil om mange av disse kvinnene også ble torturert og/eller henrettet, etter at de var dømt for en eller annen form for «hekseri».

Men hvor mange er «mange»? De amerikanske forfatterne Barbara Ehrenreich og Deirdre English opererer med begrepet «millioner». Ehrenreich og English mener at disse kvinnene måtte bøte med livet, fordi de hadde begitt seg inn på mannens enemerker, for eksempel ved å virke som leger.

13 millioner?

Diane Purkiss, som er professor i historie ved universitetet i Reading i Midt-England, hevder i sin bok «Heksen i historien» at hekseprosessene kostet fler menneskeliv - derav nesten utelukkende kvinneliv - enn «det samlede dødstall i alle andre tilfelle av folkemord og rasisme». Andre forfattere har operert med tall helt oppe i 13 millioner døde.

Rekorden innehas trolig av tyske Erika Wisselinck, som i sin «Hvorfor vet vi så lite om heksenes historie» hevder at 18 millioner kvinner kan ha mistet livet. Hennes forklaring på at denne historiens største maseutryddelse - enn si de følger for utviklingen i folketallet den måtte medføre - ikke har vært nærmere studert, er at historikerne rett og slett har manglet interesse.

Wolfgang Behringer ved det anerkjente Max Planck-instituttet i den tyske universitetsbyen Göttingen er villig til å henge bjella på katten. Han beskylder i rene ord de radikale feministene som først meldte seg inn i samfunnsdebatten på 1970-tallet, for å ha kidnappet hele heksedebatten og gjort den til del av sin politiske dagsorden.

«Indre demoner»

Behringer er ikke den første som lanserer en slik kritikk. Den britiske professoren Norman Cohn advarte allerede i sin klassiske «Europas indre demoner» fra 1975 mot å gjøre diskusjonen om forfølgelse av annerledes tenkende i middelalder og renessanse til et kvinnespørsmål, og påpekte at hundretusener, om ikke millioner av menn - «kjettere» og «trollmenn» - også ble drept.

Wolfgang Behringer forsøker å roe ned gemyttene i den opphissede nye diskusjonen, og sier at det nok er en mann som har skylda likevel. Bråket kan føres tilbake til byskriver Gottfried Christian Voigt (1740 - 1791) i Quedlinburg i det østlige Tyskland. Voigt var sikkert flink til mye, men ikke til å regne eller føre statistikk, sier Behringer.

Voigt tok utgangspunkt i hvor mange kvinner som bodde i Quedlinburg, og hvor mange som var dømt som hekser. Så sammenliknet han disse tallene med tall for de omliggende distrikter, og for andre fyrstedømmer og kongeriker - og vips, så var han oppe i ni millioner. En snedig mann, den byskriveren, men det spørs om han duger som pålitelig historisk kilde.

Men hvor mange?

Men hvor mange var det da egentlig som døde? Wolfgang Behringer siterer sin amerikanske kollega Thomas A. Brady som en av de best informerte eksperter på området. Brady mener at middelalderens mørkemenn greide å få henrettet mellom 40.000 og 50.000 personer - altså menn og kvinner til sammen - hvorav om lag halvparten ble drept innen det tyske keiserrikes grenser.

Kvinnelige historikere med ett bein i det feministiske og ett i det mer tradisjonelle forskermiljø mener at tallet Brady snakker om nok kan diskuteres, men neppe er hårreisende feil. Amerikanske Merry E. Wiesner opererer i en bok fra 1993 med mellom 50.000 og 100.000 henrettelser, og er enig med Brady i at mellom 75 og 80 prosent var kvinner.

Wolfgang Behringer og mange av hans kolleger avviser enhver sammenlikning mellom hekseforfølgelsene og nazistenes Holocaust. - Holocaust truet alle jøder. Det var aldri snakk om noen slik generell trussel mot kvinnene i middelalderens Europa, uansett hvor hardt hekseforfølgelsene måtte ha rammet visse kvinnegrupper, sier den tyske professoren.