Krimforfatter Jo Nesbø  er en av headlinerne til Krimfestivalen 2015, en festival med en "hvit synsvinkel", mener Ulrik Imitaz Rolfsen. Foto: Jacques Hvistendahl
Krimforfatter Jo Nesbø er en av headlinerne til Krimfestivalen 2015, en festival med en "hvit synsvinkel", mener Ulrik Imitaz Rolfsen. Foto: Jacques HvistendahlVis mer

Kritthvit krimfestival

Hvordan jobber norske forlag med mangfold?

Meninger

De fleste norske forlag gjerne vil gi ut "den store, norske innvandrer-romanen" om de får sjansen. Men betyr det at de har et mangfoldsfokus? 

Helgen 5-8. mars arrangeres Krimfestivalen i Oslo, en festival som i følge egne  hjemmesider "inneholder noe for enhver krimsmak". En gjennomgang av forfatterne viser imidlertid at festivalen er kritthvit, sånn rent hudfarge-messig.  Jeg deltok selv på festivalen i 2012, og den gang var festivalen like hvit som nå (bortsett fra meg da, og jeg er bare lysebrun), og ting ser virkelig ikke ut til å ha bedret seg.

Hvorfor skulle ikke en norsk krimfestival være kritthvit?  Trenger alle festivaler å hanke inn mørkhudete alibier for å være politisk korrekte? Nei.  Men de bør ta publikum på alvor.

Det er folk fra norsk kultur- og forfatterelite som arrangerer Krimfestivalen (hovedarrangør er CappelenDamm, men de fleste forlagene deltar), og den krim-en de markedsfører og sprer virker som at den kommer fra kun én synsvinkel; Den hvite synsvinkelen. 

Norsk ungdom med innvandrerbakgrunn har statistisk sett dobbelt så stor sjanse til å bli kriminelle som etnisk norsk ungdom. Så "krim" i et samfunnsperspektiv handler i aller høyeste grad om mennesker med annen hudfarge enn hvit. Hvorfor finnes det da ingen som kan fortelle historier fra et mørkhudet perspektiv på Krimfestivalen?  Og dersom det ikke finnes norske forfattere som forlagene mener er  gode nok, finnes de i aller høyeste grad internasjonalt, så det burde være enkelt å invitere noen skikkelig gode (festivalen inviterer mange internasjonale (hvite) forfattere).

Artikkelen fortsetter under annonsen

Husker du hvordan nordmenn reagerte på Morten Tyldums Oscar-nominasjoner? Kanskje kjente du det selv? Stoltheten var til å ta å føle på; Slikt får nordmenn føle seg inkludert blant eliten. I en verden hvor det å være norsk ikke alltid er forbundet med stjernestatus, varmet nominasjonene. Den uka var vi virkelig noe.

På lik måte føler nordmenn med innvandrerbakgrunn stolthet over at Nico & Vinz er megastjerner, at det norske fotballandslaget også har mørke helter, at TV2s nyhetsanker har innvandrerforeldre, at barne-tv onkler og tanter speiler hele folkets hudfarger. Da føler også de at de er noe, at de kan bli noe. At samfunnet også er for dem. At samfunnet tolerer, inkluderer og liker dem.

Kultur er samfunnets felles plattform. Litteratur, film, musikk, dans, tv, teater, idrett og journalistikk er alle former for kulturutrykk som felleskapet kan nyte sammen, og som dermed skaper felles referansegrunnlag som kanskje til og med bringer nasjonens innbyggere nærmere hverandre. Kulturspredere har et ansvar for å inspirere og inkludere. 

Noen har skjønt det: Norsk idrett, musikk, dans, tv og journalistikk diskriminerer sjelden, de er ofte aktive antirasister, og de speiler folket i sine utrykk. 

Hvor mange med innvandrerbakgrunn kommer til å besøke Krimfestivalen?  Jeg vet ikke, men er man ikke invitert, er det ikke så gøy å komme på festen. 

Hvor mange norske, unge forfattere med innvandrerbakgrunn blir inspirert av Krimfestivalen til å fortelle sine historier? Antageligvis få.  
Jeg sendte en mail til en av arrangørene og spurte hvorfor ikke Krimfestivalen presenterer krimforfattere med annen etnisk bakgrunn, og fikk følgende svar: "De finnes ikke ... tror jeg". 

Jo, det gjør de. (Bare prøv google).

Er dette et utrykk for rasisme? Det tror jeg ikke.  Snarere handler det nok om gamle vaner og manglende bevissthet. 

Ta det som inspirasjon, kjære forlagsfolk; Går dere bare i opptråkkede stier, finner dere lite nytt. Mangfold krever ikke bare politisk korrekte tanker, mangfold trenger handling.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook