Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

KRL-faget og menneskerettighetene

FNS MENNESKERETTIGHETSKOMITÉ uttalte 3. november 2004 at KRL-faget er i strid med foreldrenes rett til å bestemme over barnas religiøse oppdragelse. Menneskerettighetskomiteen mente at faget ikke gir en tilstrekkelig nøytral og objektiv framstilling av kristendommen. Komiteen sa at undervisningen ble kombinert med praktisering av en bestemt religion, bl.a. ved utenatlæring av bønn, salmesang og kirkegang.

Regjeringen opplyser i sitt svar sist fredag at både lovgivningen og fagets innhold skal endres. I hvilken grad menneskerettighetsforpliktelsene vil oppfylles kan vanskelig vurderes før fagets innhold er klart, noe som er lovet fra skoleårets oppstart i august. Men forslaget om å stryke henvisningen i lovbestemmelsen om KRL-faget til skolens kristne formålsparagraf løser ikke problemet. Lovens formålsparagraf vil uansett omfatte KRL-faget.

REGJERINGEN går også inn for å utvide og klargjøre den delvise fritaksordningen. Menneskerettighetskomiteen påpeker at ordningen med delvis fritak legger en betydelig belastning på foreldrene ved at de må skaffe seg tilstrekkelig oversikt over faget slik at de kan vurdere hva de skal kreve fritak for. Men fritaksordninger vil også utsette elevene for den belastningen det er å tilkjennegi at de har en annen tro eller et annet livssyn enn den norske statsreligionen. I tillegg kommer de uheldige sidene dersom elevene ikke har et annet undervisningstilbud å gå til i den tiden de ikke er med på den alminnelige undervisningen. Dette kan tenkes å krenke ikke bare foreldrenes oppdragelsesrett, men også barnas egen rett til tros- og livssynsfrihet. Det kan dessuten anses som en ulovlig diskriminering dersom disse barna får et dårligere undervisningstilbud.

ULEMPEN BÅDE med helt og delvis fritak er selvsagt at elever med ulik tros- og livssynsbakgrunn ikke får en samlet undervisning som kan bygge gjensidig kunnskap, forståelse og toleranse blant elevene. Dette er av spesiell betydning i et flerkulturelt samfunn som Norge, men også i forhold til de deler av det norske samfunnet som ikke bekjenner seg til statsreligionen. Et krav om undervisning til toleranse følger også av andre menneskerettighetskonvensjoner enn den som FNs Menneskerettighetskomité er satt til å håndheve.

Både FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (artikkel 13) og FNs barnekonvensjon (artikkel 29) fastsetter at utdanningen skal fremme forståelse og toleranse mellom ulike religiøse grupper. Disse målsettingene fremmes best med et fag som ikke trenger - og ikke gir - fritak.

DET ER INGEN ting i veien for at kristendommen får en dominerende plass ut fra denne religionens betydning i Norge, selv om det er grenser for hvor omfattende kristendomsundervisningen kan være i forhold til andre religioner og livssyn. Elevene må videre kunne gis kunnskap om de høytider som feires i Norge, slik som jul og påske. Men selv om hovedvekten legges på de kristne høytider, må de også gis opplæring om andre religioners høytider. Elevene må dessuten kunne læres opp i de grunnverdiene det er oppslutning om på tvers av livssynsskiller i det norske samfunnet. Men det er uriktig å kalle disse verdiene «kristne», slik det gjøres både i den eksisterende og i forslaget til ny barnehagelov.

Ved utviklingen av et nytt fag er det behov for kunnskap om religion, livssyn, etikk, pedagogikk, psykologi, filosofi - og menneskerettigheter. I Norge finnes det solide og interesserte fagmiljøer innen alle disse områdene. Men i tillegg må regjeringen trekke inn religions- og livssynsminoritetene i utviklingen av faget. Disse miljøene må bli inkludert i prosessen på linje med de statskirkelige miljøene, og dermed bli hørt og tatt på alvor. På denne måten kan det etableres et godt og spennende felles fag - uten fritaksrett.