DEBATT

KRLE - en bjørnetjeneste

Å legge til K i RLE-faget vil virke mot sin hensikt.

KRLE — en bjørnetjeneste:  velment hjelp som blir til skade for mottakeren. Illustrasjon: La Fontaines fabel om bjørnen og gartneren/Wikimedia Commons
KRLE — en bjørnetjeneste: velment hjelp som blir til skade for mottakeren. Illustrasjon: La Fontaines fabel om bjørnen og gartneren/Wikimedia Commons Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Sjelden har et politisk utspill møtt mer unison motstand enn regjeringens forslag om å endre skolefaget RLE (religion, livssyn og etikk) til KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk). Mandag 5. januar utløp høringsfristen for forslaget. Hvis motstanden bekreftes og regjeringen likevel fastholder K-en, vil det være en uhørt overkjøring av fagmiljøene. Også kristne utdanningsbastioner ser at K-en vil virke mot sin hensikt. Den vil svekke fellesfaget og dermed også kristendomsundervisningen. Altså en tragisk bjørnetjeneste: velment hjelp som blir til skade for mottakeren.  

Å legge en K til RLE er farlig nær en retur til tida før 2008, da KRL (kristendoms-, religions- og livssynskunnskap) ble til RLE etter en dom i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. I tillegg til navneendringen skal «om lag halvparten» av faget brukes til kristendom. Det er mer enn nå, men en demping av det KrF-initierte forslaget fra 2013 om 55%.  

KRLE-forslaget høsten 2013 møtte massiv motstand. Ikke bare fra kristendoms-alternative kretser som Human-Etisk Forbund, men fra kirkelig og faglig hold. Det gamle KRL-fagets «far», biskop Erling Pettersen, og fagets forskningsnestor Peder Gravem ved Menighetsfakultetet, angrep K-en sammen med toneangivende forskere og lærerutdannere i kronikken «KrFs kunststykke» (Klassekampen 08.10.13), som innledet en nær unison kritikk fra fagmiljøene. K-en og vektforskyvningen ville svekke RLEs troverdighet som nøytralt og samlende kunnskapsfag, føre til splittende fritak og svekket kristendomsopplæring. Bare et par fagfolk støttet forslaget.  

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer