Krøger har rett

LITTERATURKRITIKK: Cathrine Krøger har sluppet løs vrede i sin anmeldelse av Yaloms bok om Schopenhauer. Såvidt jeg forstår skriver bokanmelderen Krøger at boka fungerer dårlig som litteratur. Yaloms tilhengere kommer kraftfullt på banen og tar Yalom i forsvar. Disse presumptivt dypt relasjonsorienterte menneskene spør pussig nok ikke om hva som ikke fungerer. De går ikke i dialog med Krøger om hennes relasjon til litteraturen. De velger å gå i konfrontasjon med teknikker som Krøger tydeligvis er kompetent til å kjenne igjen: I kraft av sin bakgrunn og kunnskap kan de fortelle henne at hun ikke er kompetent til å forstå Yaloms prosjekt og har derfor levert en anmeldelse basert på feillesing av boka.

KRØGERS POENG er at dette ikke fungerer som litteratur. Jeg har ikke rukket å lese denne boka, men «Da Nietzsche gråt» var jo full av internreferanser for psykologer. Når man skriver medutgangspunkt i ting man kjenner selv, er enhver forfatters utfordring om man klarer å formidle noe til leseren. Hvis det er riktig at for å lese Yalom må man ha kunnskap om Yaloms tradisjon og prosjekt, da er problemet Yaloms, ikke leserens. Yalom bruker seg selv, skriver Karterud (Dagbladet 22. juni), og metoden hans hviler på et vitenskapelig fundament (Dagbladet 12. juni). Hvor Karterud har dette fra er en gåte. De siste års metastudier av terapeutisk effekt (Martin Seligmans rapport som president for American Psychological Association (APA) fra 1995 og APAs «The Heart And Soul of Change» fra 1999) viser at disse metodene er høyst diskutable. Det kan ikke være kontroversielt å si at tilhengerne av de dynamiske metodene - og de metodene hvor terapeuten bruker av seg selv - har et kraftig element av at det er viktigere at terapiformen er spennende enn at klienten blir frisk.

HER TREFFER Krøger bedre enn hun sannsynligvis vet selv, hun kan jo ingenting om psykologi, stakkar. Spørsmålet er ikke hvilke konsekvenser psykoterapeuter skal trekke av erkjennelsen av menneskets relasjonelle natur. Spørsmålet er hvilken konsekvens dynamikerne bør trekke av at hundre år etter «Drømmetydning» kan de fortsatt ikke dokumentere at det de driver med har noen fortrinn fremfor andre og dokumentert mer effektive metoder.

VITENSKAPELIGHET er til tross for dette blitt trukket frem i diskusjonen. Karterud finner støtte i sitt syn ved at Yalom selger bra. Det gjør Harry Potter og Dan Brown også. I Harry Potters tilfelle må man tro at det relasjonelle aspektet er bærende for salget. For Yaloms tilfelle er det mest sannsynlig at det som driver salget er at folk vil ha pirrende detaljer om Schopenhauers liv og levnet.