Krohg og Obstfelder

I sin overveldende fyldige og detaljrike bok om maleren Christian Krohg, en biografi som lenge har vært savnet, har Oscar Thue ofret noen få linjer på dikteren Sigbjørn Obstfelder. Thue skriver om Oda Krohg: «Oda hadde hatt kjærlighetsaffæren med Jappe Nilsen og også et kortvarig, fortrolig forhold til den nevrotiske og livsfjerne dikteren Sigbjørn Obstfelder.»

  • Denne setningen er en bekreftelse av et par tvilsomme myter om Obstfelder. For det første at han skulle hatt et forhold til Oda Krohg. I uttrykket «fortrolig» ligger antydninger om et fysisk forhold. Thue oppgir imidlertid ingen kilde, og vår fremste forsker i Obstfelders biografi, Martin Nag, har i sin langvarige og intense jakt på kilder aldri funnet noe som bekrefter noe slikt. Dikteren kjente naturligvis Oda Krohg, men et forhold?
  • Nag mener denne myten har oppstått gjennom en biografisk tolkning av novellen «Korset», der enkelte har ment at Oda er den kvinnelige og Obstfelder den mannlige hovedperson. Dette er naturligvis høyst spekulativt som biografisk materiale, og konklusjonen ubrukelig. Mot et forhold til Oda Krohg taler også Obstfelders generelle kyskhet. «Obstfelder krevde renhet (også seksuell) av seg selv...» skriver Martin Nag i sin bok «Sigbjørn Obstfelder - uro og skaperkraft».
  • Så til myten om «den nevrotiske og livsfjerne dikteren». Obstfelder hadde psykiske problemer, som han også ble behandlet for. Men livsfjern? En av dem som sterkest har bidratt til denne myten, er Christian Krohg, som var en pioner i norsk journalistikk, blant annet som portrettør i Verdens Gang fra 1890 til 1910 (en bok om journalisten Christian Krohg ville vært på sin plass etter Thues monumentalverk om kunstneren). I sitt berømte og hyppig siterte portrett av Sigbjørn Obstfelder fra 1895 innleder Krohg med å karakterisere Obstfelder som «forunderlig distræt og sky». Han er trist og fjern, sær og underlig, snart taus, snart overstadig pratsom. Krohg identifiserer Obstfelder nesten totalt med jeg-personen i diktet «Jeg ser», han som var havnet på «feil klode».
  • Men Obstfelder var ikke mer verdensfjern enn at han svarte på tiltale. Han skrev et krast og satirisk motintervju (som ble refusert av Verdens Gang). Her viser han seg, med Martin Nags ord, som «en bevisst, målrettet polemiker...en handlekraftig, aktiv person» med behov for å rive ned de mytene Krohg hadde markedsført. Krohgs myter lever dessverre ennå. Forhåpentlig står de for fall.