Krohn Devolds snarveier

FORSVARSMINISTEREN tar flere snarveier når hun legger ut om regjeringens FN-engasjement i denne avisa 13/6. I kjent tåkeleggingsstil framstiller hun regjeringen som FNs beste venn og norsk deltakelse i EUs kampgrupper som det optimale FN-bidrag. Snarvei 1: Krohn-Devold skriver at Norge anser FN som den viktigste organisasjonen for å håndtere internasjonale kriser og konflikter. I praksis er Norge blitt nærmest usynlig i FNs fredsbevarende operasjoner. Fra over 1000 soldater i FN tjeneste for ti år siden, har vi nå ca 20 personer i slik tjeneste. Behovet er stort: FN har 56.000 soldater, men trenger 30.000 til. FN lurer på hvor Norge har blitt av. Sp støtter Aps forslag om øremerking av en ny norsk FN-bataljon. Når forsvarsministeren påstår dette undergraver norsk fleksibilitet, er det et vikarierende argument for fortsatt nedprioritering av norsk bidrag til FN-operasjoner. Snarvei 2: Krohn Devold har rett i at FNs generalsekretær har framhevet betydningen av EUs kampgrupper, men unnslår - sjølsagt - at han samtidig advarer mot en utvikling der EU prioriterer alenegang foran bidrag til FN-operasjoner: «EU må ikke svekke sitt engasjement med å stille med de tradisjonelle «blå hjelmene» til fredsbevarende oppdrag i regi av FN.» Annan har sett bidragene til FN-operasjoner fra vestlige land bli redusert fra 80 pst i 1990 til 10 pst av FN-soldatene i 2004. Snarvei 3: Krohn-Devold skriver to ganger i løpet av innlegget sitt at «FNs viktigste oppgave vil i slike situasjoner være å sikre operasjonenes legitimitet og folkerettslige forankring.» Dobbel tåkelegging må kanskje til siden det ikke er FN - men EU selv - som skal definere hvorvidt en aksjon samsvarer med prinsippene i FN-pakten. Finland har signalisert at de vil kunne delta i EU-operasjoner uten FN-mandat. Det blir ikke bedre av at finnene skal delta i samme kampgruppe som norske soldater. At Norge kan risikere å bli trukket med i EU-operasjoner uten FN-mandat, er dessverre en relevant problemstilling.