Krohnes til konge

The Return of The Raga Rockers. Intet mindre.

CD: En av landets aller største rockpersonligheter reiser seg og viser hvem som er sjefen. De som måtte ha avskrevet Raga Rockers-høvdingen som middelaldrende, middelmådig og avfeldig, må bite i seg drittpraten.

Fremdeles nådeløs

Michael Krohn er tilbake som vi husker ham som best de siste 20 årene.

For nye lesere som ikke har fått med seg Raga Rockers, er Easy Riders inngangsporten til et retrospektivt dykk i noe av det stolteste vi kan vise til av norsk rock. Gjennom hele 80-tallet og til langt inn i 90-åra viste Michael Krohn hvor skapet skulle stå.

Få andre er så hardtslående som Krohna . Han tar oss med gjennom en urban jungel der asfalt drypper fra trærne.

Uten å legge fingrene mellom kommer han med nådeløse klasseskildringer i et grovt tilhugget gatespråk - et språk han formidler troverdig fordi han lever som han melder.

Beste siden krigen

Ærlighet og troverdighet er stikkord i Krohns tekstunivers, der han snakkeslynger ut sarkasmer og skarpe betrakninger formulert slik bare Krohna kan.

Musikalsk er Easy Riders en forlengelse av Raga Rocker, en slags nyrestuarert utgave. Lydbildet er mer moderne, men uttrykket er akkurat det vi forbinmder med Raga og Krohna: monumentalt, tungt og lummert. Her er tunge riff og seigt komp som får gamle Raga-fan til drømme på seg færre kiloer og lengre hår.

«Easy Riders» er det beste Krohn har gjort siden, ja krigen eller noe sånt.

Det er lett å la seg overbevise: Sjekk ut plata og hør et par ekstra ganger på «Lykkejeger», «Du stopper meg» og «Vampyr», og du er solgt.

Hvis ikke de musikalske bedreviterne i Petre spiller dette, bør radiodirektør Nils Heldal, som har uttalt at Raga er hans store forbilde, gripe inn og overstyre.

Michael Krohn (45) er tilbake - denne gangen kamuflert som Easy Riders. Og for et comeback.