DEBATT

Offentlig debatt:

Kronikken til Herbjørnsrud er ikke akkurat starten på polariseringen i norsk samfunnsdebatt

Mange mener tydeligvis at majoritetsnordmenn ikke kan bli kalt radikaliserte siden det først og fremst bør brukes om andre grupper i samfunnet.

VIKTIG KRONIKK: Mohamed Abdi forsvarer i dette innlegget den mye omdiskuterte kronikken til Dag Herbjørnsrud (bilde).
VIKTIG KRONIKK: Mohamed Abdi forsvarer i dette innlegget den mye omdiskuterte kronikken til Dag Herbjørnsrud (bilde). Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Dag Herbjørnsruds kronikk “Slik radikaliseres norske menn” har fått mye oppmerksomhet. På onsdag ble kronikken den mest delte saken i Norge. Noen elsket den - og andre har tatt sterkt avstand fra den. Det kom selvsagt et forutsigbart tilsvar fra en skribent hos den borgerlige avisa Minerva. Debatten har også gått heftig på sosiale medier og ulike debatttråder. Så langt har kritikken bestått av tre repeterende argumenter, som jeg her vil gå i sømmene:

1. Slutt med polarisering (dette blir sagt av velmenende folk som tror de er kompromissvillige og “sentrumsorientert” i den norske samfunnsdebatten).Polariseringen har vært et faktum i lang tid. Kronikken til Dag Herbjørnsrud er ikke akkurat starten på polariseringen i norsk samfunnsdebatt på disse områdene: islam, innvandring, norskhet, rasisme (her kan det nevnes at en av de Herbjørnsrud nevner fornektet minoritetsnordmenns erfaring med rasisme og diskriminering tidligere i år) osv. Det har vært slik lang tid.

Denne polariseringen har blant annet blitt drevet av politikere som Siv Jensen (snikislamisering), Per Willy Amundsen (Vi trenger korstog mot islam), Sylvi Listhaug (for mange eksempler å nevne i farta) og Per Sandberg (forskjellige raser og kulturer kan ikke blandes sammen i Norge) som i dag sitter med reell politisk makt. Disse politikere kommer fra et regjeringsparti som i disse dager har et mindre fint 30-års jubileum for å markere sitt fremste varemerke: konspiratorisk muslimhat. Jeg snakker om det falske, konspiratoriske og fremmedfiendtlige Mustafa-brevet fra 1987.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer