VIKTIG KRONIKK: Mohamed Abdi forsvarer i dette innlegget den mye omdiskuterte kronikken til Dag Herbjørnsrud (bilde).
VIKTIG KRONIKK: Mohamed Abdi forsvarer i dette innlegget den mye omdiskuterte kronikken til Dag Herbjørnsrud (bilde).Vis mer

Offentlig debatt:

Kronikken til Herbjørnsrud er ikke akkurat starten på polariseringen i norsk samfunnsdebatt

Mange mener tydeligvis at majoritetsnordmenn ikke kan bli kalt radikaliserte siden det først og fremst bør brukes om andre grupper i samfunnet.

Meninger

Dag Herbjørnsruds kronikk “Slik radikaliseres norske menn” har fått mye oppmerksomhet. På onsdag ble kronikken den mest delte saken i Norge. Noen elsket den - og andre har tatt sterkt avstand fra den. Det kom selvsagt et forutsigbart tilsvar fra en skribent hos den borgerlige avisa Minerva. Debatten har også gått heftig på sosiale medier og ulike debatttråder. Så langt har kritikken bestått av tre repeterende argumenter, som jeg her vil gå i sømmene:

1. Slutt med polarisering (dette blir sagt av velmenende folk som tror de er kompromissvillige og “sentrumsorientert” i den norske samfunnsdebatten).

Polariseringen har vært et faktum i lang tid. Kronikken til Dag Herbjørnsrud er ikke akkurat starten på polariseringen i norsk samfunnsdebatt på disse områdene: islam, innvandring, norskhet, rasisme (her kan det nevnes at en av de Herbjørnsrud nevner fornektet minoritetsnordmenns erfaring med rasisme og diskriminering tidligere i år) osv. Det har vært slik lang tid.

Denne polariseringen har blant annet blitt drevet av politikere som Siv Jensen (snikislamisering), Per Willy Amundsen (Vi trenger korstog mot islam), Sylvi Listhaug (for mange eksempler å nevne i farta) og Per Sandberg (forskjellige raser og kulturer kan ikke blandes sammen i Norge) som i dag sitter med reell politisk makt. Disse politikere kommer fra et regjeringsparti som i disse dager har et mindre fint 30-års jubileum for å markere sitt fremste varemerke: konspiratorisk muslimhat. Jeg snakker om det falske, konspiratoriske og fremmedfiendtlige Mustafa-brevet fra 1987.

Innlegget til Herbjørnsrud ser på hvordan dette tankegodset er fortsatt gjeldende i 2017: Altså den Andre i form av Innvandreren eller Muslimen blir sett på som en trussel mot det norske uavhengig om det er norsk kultur, norske verdier eller det norske samfunn. Herbjørnsrud ser på de som har stått for en form av “intellektuell” oppfostring og spredning av slikt ideologisk tankegods i nyere tid - på forskjellige nivåer og “innpakning” vel å merke.

De Herbjørnsrud nevner sitter med meningsmakt og har klippekort i media og legitimitet i offentlige utvalg selv om de fronter rasistiske franske romaner. For det andre hvis man er så opptatt av at man ikke skal bidra med mer polarisering så ville den riktige adressaten også vært en del av disse såkalte “islamkritikere” og “innvandringskritikere”. All den tiden i alle fall en av de som er nevnt i Herbjørnsruds kronikk har ukentlige la-oss-henge-ut-en-meningsmotstander på sin Facebook-vegg som Herbjørnsrud har observert når han skriver:

Men er det noen som de siste årene har slått seg opp som Facebooks gapestokkskaper og storinkvisitor, så er det nettopp Gullpenn-vinner Rolness. Konseptet, som har gitt over 25.000 følgere, er basert på at han daglig velger seg noen meningsmotstandere som han så gjengir på en ironisk og harselerende måte. Så gis drøye 1450 av hans nøye utplukkede venner anledning til å komme med sin edder og galle, tydeligvis ofte uten å lese noe annet enn Rolness’ gjengivelse.

Hvor det går inflasjon i ord som “venstresiden”, “feminister”, “muslimer”, “innvandrere”, “antirasister”, “asylaktivister”, “Tante Sofie”, “politiske korrekte”, “eliten” og noen lånt fra britiske tidligere ekstremister (Maajid Nawaz red.anm) : “regressive Left”, “Islamo-Left” osv. Bare gå på veggen og ta for deg helt tilfeldig statusoppdatering fra januar 2015 til i dag så vil du se. Bla gjennom og hopp over de få interiør-relaterte statusoppdateringene som får mindre oppmerksomhet enn de innvandringsrelaterte og islamrelaterte.

2. Herbjørnsrud overdriver og skulle ikke kalt det “radikalisering”.

Herbjørnsrud skulle ikke heller ha nevnt Nordfront, rasistiske grupperinger/uttalelser, hatkriminalitet mot fargede minoriteter og/eller muslimer osv. Dette er i grunn litt avslørende fordi det man indirekte sier er at majoritetsnordmenn kan ikke bli kalt radikaliserte siden det først og fremst bør brukes om andre grupper i samfunnet. Det andre man sier er at man ikke skal se på ideologiske glidninger og hvordan den rådende såkalte “islamkritiske” og såkalte “innvandringskritiske” diskursen har forskjellige nivåer/grader.

Så når blant annet noen går inn for å sette inn Heimevernet mot sivile norske borgere fordi de bor i “muslimsk enklave” så skal man unngå slike merkelapper? Selv om vedkommende ikke er en voldelig nazist men lokalpolitiker? Noen mener også at radikalisering handler ene og alene om “tilbøyeligheten til å begå vold for ens ideologiske/politiske/religiøse standpunkter”. Dette er i for seg en akseptabel good-to-go definisjon. Men ikke den eneste - langt i fra. Å se på glidninger i diskursen er viktig - særlig hvis man skal forstå eventuell radikaliseringsprosess hos enkelte aktører.

3. Herbjørnsrud nevnte noe om at den og den er fra Voss.

Det morsomme med dette her er at Herbjørnsrud skriver ingensteds at alle bygdefolk er ditten og datten. Han foretar ikke en slik analyse i det som er er et enkelt avsnitt i hele kronikken. Han nevner attpåtil folk som ikke er fra bygde-Norge. Men det interessante med dette er å være fornærmet på vegne av folk som lirer av seg retoriske krumspring som dette her til sine meningsmotstandere som har en annen etnisk opphav enn dem selv:

«Ali vil være norsk, like norsk som alle andre. Jeg tror hun forregner seg, det tar lenger tid å bli en del av en nasjon. Hvis Sumaya Jirde Ali er et norsk navn, så er Halvor Fosli et somalisk. Det skal være jevnbyrdighet og gjensidighet. Hvis hun er en del av det norske folk, så må hun gjøre greie for hvordan jeg kan bli del av det somaliske.»

Dette punktet er i grunn en gedigen avsporing og enkelte samfunnsdebattanter burde vite bedre enn å henge seg opp i akkurat dette her.

Dette innlegget var først publisert på innleggsforfatterens blogg.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook