SNAKKIS: Sigrid gjorde suksess under fjorårets South By Southwest i Austin, først og fremst fordi hun på kort tid var blitt en snakkis i miljøet, men tok ikke turen i år. Stadig færre norske artister reiser til festivalen i Texas. Foto: Øyvind Rønning / Dagbladet
SNAKKIS: Sigrid gjorde suksess under fjorårets South By Southwest i Austin, først og fremst fordi hun på kort tid var blitt en snakkis i miljøet, men tok ikke turen i år. Stadig færre norske artister reiser til festivalen i Texas. Foto: Øyvind Rønning / DagbladetVis mer

Musikkommentaren: South By Southwest

Kronprins Haakon hevet norskandelen på SXSW i år

South By Southwest (SXSW) i Texas ble avsluttet natt til søndag. Stadig færre norske artister reiser til verdens største bransjefestival for musikk.

Kommentar

Kronprins Haakon tok turen til Austin i år, men først og fremst for å besøke den enda større teknologi-delen som innleder festivalen.

Heldigvis for den musikkinteresserte kronprinsen fikk han også tid til å høre litt livemusikk. Men - det er blitt tynnere i rekka av norske artister som drar til byen som markedsfører seg som «live music capital of the world». Og det er ikke så rart, for det er beintøft å konkurrere med over 2000 andre band eller artister om oppmerksomheten. Og det store spørsmålet er: Er det verdt det?

I 2014 tok 21 norske artister turen til Austin, i fjor var tallet 14. I år - som i 2015 - sto åtte norske artister på plakaten. To av dem var også med i fjor, bandet Ask Carol og den eksperimentelle artisten Sturle Dagsland. Sassy 009 tok steget videre fra hype i Norge.

Hvorfor har interessen dabbet av? Én ting er at det er dyrt, særlig har hotellprisene eksplodert de siste åra - opp mot 3-4000 kroner natta. Byen er forandret på få år. Men den viktigste grunnen er nok at det er utrolig vanskelig å få noe som helst mer ut av deltakelsen enn en morsom tur - og muligheten til å høre mye musikk fra både etablerte og uetablerte artister.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Suksess på SXSW betinger langsiktig og målrettet jobbing og gode kontakter. Riktig spillested og -tid er også avgjørende, og det er lurt å legge inn så mange konserter som mulig. Artistene skal gjøre seg bemerket blant nærmere 30.000 delegater på små klubber spredt utover byen. Du skal være heldig om de velger akkurat din konsert. Her gjelder det å skille seg ut, så ikke dra om du låter som naboen på øvingshotellet.

Og - når det kommer til stykket: Ingen artister er avhengige av SXSW, like lite som «Idol» er saliggjørende for unge artister som vil slå igjennom. For mange vil norske Bylarm være viktigere.

Og til sjuende og sist: Kvalitet, paret med hard jobbing, vil alltid vinne.

BigBang har vært der oftere enn de fleste og Marit Larsen har tatt turen flere ganger, begge uten det store internasjonale gjennombruddet. De forventer det ikke heller, og mange reiser for turens skyld. Karpe Diem la julebordet til SXSW i 2013 og Kakkmaddafakka svingte innom på vei til konsert i Mexico i fjor.

Highasakite gjorde seg sterkt bemerket i 2013 og 2014. En av dem som ble lagt merke til i fjor var Sigrid, som ikke er blitt mindre interessant siden den gang. For henne var hypen allerede godt igang, så hun fikk mye «gratis».

- Profesjonalisering, i takt med tøffere økonomi i musikkindustrien, bidrar til at man må planlegge bedre og lengre. SXSW er er god erfaring, men den kan raskt koste mer enn den smaker, sa Kathrine Synnes Finnskog, direktør i Music Norway, til Dagbladet i Austin for tre år siden.

- Hvis du har en klar, langsiktig plan og gjør skikkelig forarbeid kan du få veldig mye ut av det. Hvis du ikke gjør det er det en opplevelse og en dyr ferie, sier Erik Jansen i Jansen Plateproduksjon, som i år hadde med seg bandet Hajk til SXSW.

Og én ting er sikker: SXSW er uansett en opplevelse og en fest nesten til alle døgnets timer uansett - akkurat som byen Austin er det på sin måte resten av året. Det finnes rett og slett ikke makan!