<strong>PÅ JOBB HOS YARA:</strong> Kronprins Haakon og Mette-Marit kastet glans over Yaras Asia-kontor i 2004, her sammen med, Yaras lokale direktør Pravit Rojananpiensatith (venstre) og vise-kommunikasjonssjef Arne Cartridge. I bakgrunnen er Yaras logo og det norske flagget. Foto: Getty Images
PÅ JOBB HOS YARA: Kronprins Haakon og Mette-Marit kastet glans over Yaras Asia-kontor i 2004, her sammen med, Yaras lokale direktør Pravit Rojananpiensatith (venstre) og vise-kommunikasjonssjef Arne Cartridge. I bakgrunnen er Yaras logo og det norske flagget. Foto: Getty Images Vis mer

Kronprins Haakon var døråpner for Yara i utlandet. Eier selv ukjente aksjer i selskapet

Informerte ikke om at han eier aksjer i det norske gigantkonsernet Yara.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): Slottet har alltid vernet om kongefamiliens privatøkonomi. Det har aldri vært full offentlighet rundt de kongeliges formuer, aksjeinvesteringer eller inntekter, utover den statlige apanasjen.

Slottet opplyser nå for første gang at kronprins Haakon eier aksjer i kunstgjødselgiganten Yara.

- Kronprinsen fikk et antall aksjer av Norsk Hydro i dåpsgave. Disse aksjene har nå gjennom emisjoner, fusjoner og selskapsendringer blitt til 300 aksjer i Yara, skriver kommunikasjonssjef på Slottet, Marianne Hagen, til Dagbladet.

Verdien er i dag i overkant av 90 000 kroner.

Dagbladet har også fått utlevert Yaras aksjebok. Der er kronprins Haakons aksjepost på 300 aksjer.

I 2004 var kronprins Haakon døråpner for Yara under et offisielt besøk i Thailand, uten at det har vært kjent at han selv eier aksjer i selskapet.

- Denne rollekombinasjonen er problematisk. Hvor du på den ene siden har eierinteresser, og på den andre siden jobber for å promotere norske interesser, sier professor Karl Harald Søvig, ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

Professor Søvig sitt forskningsfelt er innenfor statsrett og forvaltningsrett.

- Min umiddelbare reaksjon er at dette er noe som fort kan føre til rollekombinasjoner. Og som er uheldig, sier Søvig.

<strong>REAGERER:</strong> - Min umiddelbare reaksjon er at dette er noe som fort kan føre til rollekombinasjoner. Og som er uheldig, sier professor ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen, Karl Harald Søvig. Foto: UIB
REAGERER: - Min umiddelbare reaksjon er at dette er noe som fort kan føre til rollekombinasjoner. Og som er uheldig, sier professor ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen, Karl Harald Søvig. Foto: UIB Vis mer

- Det kan jo være at kronprinsen selv ikke var klar over dette på det tidspunktet. Men det gjør uansett at man kan stille spørsmål ved kronprinsens uavhengige stilling, sier Søvig.

20 års spekulasjon

Hvorvidt kongefamilien eier enkeltaksjer i norske og utenlandske bedrifter har vært gjenstand for spekulasjon i en rekke avisartikler og bøker de siste 20 årene. Hele tiden har Slottet nektet å gå i detaljer om kongefamiliens aksjeposter i norske og utenlandske selskaper og aksjefond.

Dagbladet har flere ganger gjennom årene spurt kongehuset om kongefamilien eier aksjeposter i selskaper. Siste gang var i august i fjor:

<strong>MED YARA:</strong> Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit på offisielt besøk i Thailand i 2004.
Kronprinsparet besøkte Yaras gjestehus i Bangkok. Her sammen med Dr. Pravit (tv) og dir. Arne Cartridge. Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX
MED YARA: Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit på offisielt besøk i Thailand i 2004. Kronprinsparet besøkte Yaras gjestehus i Bangkok. Her sammen med Dr. Pravit (tv) og dir. Arne Cartridge. Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX Vis mer

- Hva slags aksjer har kongefamilien?

- Kongen eier ikke enkeltaksjer i Norge, svarte Slottets kommunikasjonssjef Marianne Hagen den 21. august 2015.

Hun opplyste ikke om kronprins Haakons aksjepost i Yara.

Nå, over et halvt år senere, sier Hagen:

- Vi har fått undersøkt saken. Det var ingen av oss, inklusive kronprinsen, som kjente til denne aksjeposten da dere spurte oss i august.

- Så begynte Dagbladet å stille spørsmålet om dette. For å kunne gi gode svar har vi gått gjennom økonomistyringen og virksomheten vår, altså både ved hoffet og for kongefamilien. I denne runden dukket disse aksjene opp, som kronprinsen trodde var solgt for lengst.

Yara-aksjene har mer enn sjudoblet verdien siden kronprins Haakon fikk dem i dåpsgave. I det samme tidsrommet har Yara vært et selskap kronprinsen har blitt godt kjent med, i kraft av sin posisjon som tronarving.

Besøkte Yara

Den 26. november 2004 reiste kronprinsparet på sin andre offisielle utenlandsreise. Destinasjonen var millionbyen Bangkok i Thailand. Et av høydepunktene var et besøk til Yaras lokaler i byen. Yara satset for fullt i Thailand og Asia. Selskapets daværende lokale direktør, Audun Sørbotten, en nøkkelperson for Yaras utvikling i Asia ga kronprinsparet en omvisning.

- På grunn av at de har kongehus i Thailand, hadde dette ganske stor viktighet og signaleffekt, sier Arne Cartridge, daværende kommunikasjonssjef i Yara.

Han husker godt besøket fra kronprinsparet i residensen til Yaras lokale representant i Bangkok i 2004.

Cartridge fikk selv anledning til å snakke med kronprins Haakon. I Bangkok kunne kronprinsen med egne øyne se hvordan Yara-verdiene, som ga aksjene hans et kraftig hopp det samme året, ble skapt i praksis.

- Dette var veldig tidlig etter at Yara ble skilt ut fra Norsk Hydro, og man ønsket å synliggjøre seg, sier Cartridge.

- Dette var en god anledning for oss til å synliggjøre Yara, sier han.

Taus om aksjer

Den daværende kommunikasjonssjefen i Yara husker at programmet begynte med en presentasjon av selskapet, og at det deretter ble en omvisning. Et tyvetalls personer var til stede, hvorav flere lokale forhandlere som hadde blitt invitert av den lokale agenten.

Cartridge fikk selv anledning til å snakke med kronprinsen.

- Da var hans interesse rundt Yaras og Hydros rolle i Thailand.

- Fortalte han at han selv var aksjonær i Yara?

- Nei. Det kom ikke opp. Det ville jeg ha husket, sier Cartridge.

- Er du overrasket over at dere hadde kronprinsen som aksjonær?

- Jeg vil ikke si noe om det. Hvordan de setter opp og forvalter sine verdier, det vet ikke jeg.

Blomsterkranser overalt

Slik beskrev NTBs reporter den den offisielle reisen, som var finansiert av Utenriksdepartementet og skattebetalerne:

«Overalt hvor kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit har kommet under besøket i Thailand, er de blitt mottatt med de tradisjonelle blomsterkransene. Det fikk de selvsagt også på Yara, der bygningene og parken rundt var pyntet med et vell av kunstferdige blomsterdekorasjoner av ulike slag.»

I avisartikkelen «Kongelig morgenmøte» fikk NTB og Aftenpostens lesere vite at kronprinsparet var gjester hos Yara i «den fantastiske representasjonsboligen som ligger ved en av de mange elveløpene i den thailandske hovedstaden». Leserne fikk ikke vite at kronprinsen hadde aksjer i selskapet han nå besøkte, i kraft av å være kronprins og Norges neste statsoverhode.

Flere møter

Dagbladet kan også fortelle at kronprinsparet har møtt Yara flere andre steder opp gjennom årene.

I 2007 fikk kronprins Haakon en ny mulighet til å møte representanter for Yara. Selskapet var blant flere nominerte til miljøstiftelsen GRIP sin pris «Glassbjørnen» for en teknologi som kunne redusere utslipp av skadelige klimagasser.

Styreleder Leiv L. Nergaard i GRIP var på den tiden også styremedlem i Yara. «Han fratrådte derfor GRIP-juryen da Yaras kanditatur ble vurdert.», skrev GRIP i en pressemelding, som ble sendt ut om prisutdelingen.

Yara vant, og et bilde av kronprinsen som deler ut prisen til Yara, er et av få i selskapets årsrapport fra 2007. Resten av bildene er i hovedsak av selskapets styre og konsernledelse, den gang med konsernsjef Thorleif Enger i spissen.

Kronprinsparet ferdes også i de samme sirklene som Yaras ledelse, på det årlige World Economic Forum i Davos.

Slottet svarer

Dagbladet sendte i dag en rekke spørsmål til Slottet om kronprinsens aksjepost i Yara.

- Vi har tidligere opplyst dere om at Kronprinsen har én aksjepost i ett børsnotert selskap, Yara. Kronprinsens dåpsgave fra Hydro har over tid blitt til 300 aksjer i Yara. Kronprinsen eier altså 300 av 276 227 775 (årsregnskapet 2014 forvalt.no) aksjer i selskapet, eller 0,001 promille av selskapet. Aksjene har i dag en verdi på kroner 93 030, sier Marianne Hagen.

- Hvilke vurderinger gjorde kronprinsen i forkant av besøket?

- På stats- og offisielle besøk i utlandet representerer De kongelige Norge. Det offisielle programmet blir foreslått og utarbeidet av Utenriksdepartementet, sier Hagen.

- Ble noen, eventuelt hvem, informert om at han eide aksjer i Yara i forkant av besøket?

- Nei, dette har vært en dåpsgave som Kronprinsen ikke har tenkt på, sier Hagen.

- Hva tenker kronprinsen om at han har besøkt en bedrift han er medeier i, under et offisielt besøk i utlandet?

- Det er viktig for Kongehuset at det ikke foreligger uheldige bindinger. Det er derfor vi er åpne om økonomiske forhold, om vår gavepolicy og det er derfor De blant annet ikke investerer i aksjer i børsnoterte selskaper, sier Hagen.

Slik brukes kongepengene:

Monarkiet koster skattebetalerne minst 460 millioner kroner i året, viser Dagbladets regnestykke.

Hoffet
Det kongelige hoff mottar rekordhøye 173,4 millioner på årets statsbudsjett. Hoffet har rundt 150 fast ansatte, og lønner over 300 personer i løpet av et år. Lønnsutgiftene har steget kraftig siden Slottet begynte å redegjøre for dem i 2002. Hoffets budsjetter bevilges over Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD) budsjetter.

Apanasjen
Apanasjen skal dekke personlige utgifter for kongen og dronningen, samt drift og vedlikehold av private eiendommer. I 2010 fikk kongeparet 9 millioner kroner og kronprinsparet 7,5 millioner kroner i apanasje. Siden da har den økt. I 2016 får de henholdsvis 11,2 og 9,3 millioner i apanasje. I motsetning til andre nordmenn betaler ikke kronprinsparet og kongeparet inntektsskatt eller formuesskatt. Bevilges over KMDs budsjetter.

Kronprinsparets stab
Staben består av oppunder 20 personer og består av alt fra barnepassere til kronprinsesse Mette-Marits personlige rådgiver Ole-Edvard Wold-Reitan. Det bevilges 18,8 millioner kroner til staben over KMDs budsjetter i år.

Adjutantstaben
Kongens adjutantstab består av yrkesoffiserer. De kommer fra Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Adjutantene har fast tjeneste og kontor på Slottet hver tredje måned. De følger kongen og kronprinsen. Bevilges over Forsvarsdepartementets (FD) budsjetter med 5,5 millioner kroner i år.

Kongeskipet
Driften av Kongeskipet Norge og plattgatteren Stjernen koster 45 millioner kroner i 2016. Kongeskipet er 80 meter langt og har en besetning på rundt 50 personer. Det brukes både til offisielle reiser i Norge og utlandet og til private ferier for kongefamilien og vennene deres. Pengene bevilges over Sjøforsvarets og FD sine budsjetter.

Offisielle utenlandsreiser
Kongefamiliens medlemmer representerer Norge på en rekke reiser i utlandet for å fremme norsk næringsliv og norske interesser. Utenriksdepartementet (UD) finansierer reisene med 9,6 millioner kroner i år.

Politieskorten
Den kongelige politieskortens budsjetter og rapporter er hemmelige. Dagbladet anslår nå utgiftene til minst 110 millioner i år. Bevilges over Justisdepartementets (JD) budsjetter.

Eiendom
De kongelige eiendommene og særskilte prosjekter er budsjettert å koste henholdsvis 57,3 og 19,9 millioner kroner i år. Pengene bevilges over KMDs budsjetter.

- Mer for pengene
Under et møte med Dagbladet fredag 4. mars ga hoffsjef Gry Mølleskog en presentasjon av hoffet. Hun har avslått å stille til intervju om driften av Slottet og hoffet.

- Vi får mer monarki for pengene. Det kan du sitere meg på, sa Mølleskog.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer