VERDIGHETSDAGEN: Kronprinsens hjertebarn er Global Dignity Day. Foto: Terje Bendiksby / NTB  Scanpix
VERDIGHETSDAGEN: Kronprinsens hjertebarn er Global Dignity Day. Foto: Terje Bendiksby / NTB ScanpixVis mer

Kronprinsens Rosa Pønk

Global Dignity Day står lagelig til for hogg.

Kommentar

«Denne dagen handler om deg og hva du får til.» Ordene tilhører ikke Kathrine Aspaas eller en selverklært selvhjelpsguru.

Det er vår alles kjære kronprins Haakon som i anledning Global Dignity Day i 2010 snakket til elevene på Lillehammer vgs. om deres store potensial, ikke nødvendigvis til å gjøre godt, men til å bruke «verdighetskapitalen» riktig.

I år, 21. oktober, er femte året Global Dignity Day arrangeres på norske skoler. Ideen ble klekket ut på World Economic Forum i Davos i 2006 og er et av Krompens hjertebarn.

For kynikerne er det lett å ironisere over Dignity Days gladkristne budskap.

Dagen skal «fremme verdighetsbasert lederskap, stimulere til en global samtale om verdighet og engasjere ungdom i betydningen av verdighet».

I praksis gjøres det ved å sette av to skoletimer til å snakke om hva elevene «føler i forhold til verdighet» og å høre på deres egne verdighetshistorier.

Elevene får beskjed om å «by på [seg] selv», men ikke for mye. «Fokuser på det positive», er beskjeden fra daglig leder i Dignity Day, Thomas Horne.

Det er nok av pessimister, kan Krompen fortelle. Han har «tro på kraften som ligger i det at vi bruker tid på det som er bra.»

Prosjektet får positiv evaluering av dem som deltar. Positivitet avler tross alt positivitet. Mange synes også det er stas med kongelig besøk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det skorter heller ikke på gode intensjoner. Ingen betviler viktigheten av å fremme verdighet og respekt for hverandre. Altfor mange elever mobbes og budskapet stemmer: Vi har muligheten til å gjøre hverdagen bedre for de rundt oss.

At elever bevisstgjøres sin makt, er uten tvil et gode.

Men gode intensjoner er på ingen måte nok. For selv om prosjektet bærer preg av å være «ja til bra», har det dessverre flere negative virkninger.

Ved siden av å legitimere private velferdsprofitører som unngår skatt i skatteparadiser, ved å ta dem inn som samarbeidspartnere og deltakere, fortrenger Dignity Day andre viktige prosjekter, som FN-dagen tre dager etter og Operasjon Dagsverk, som har sin «internasjonale uke» i samme tidsrom. De lider av konkurransen om den knappe tiden i skolen.

Mer Dignity blir da en vridning fra det institusjonelle og det håndfaste (elevene arbeider og gir penger gjennom OD) til det individualiserte og det tåkete.

Verre er det at skoler har ansett Dignity Day for å være et pålegg fra myndighetene. Om skoler vil invitere Krompen på besøk eller diskutere verdighet, er selvfølgelig det fint. Om det fortrenger undervisning som skolen anser for å være viktigere, er det skadelig.

Den nye byregjeringen i Oslo ønsker mer dybdelæring i skolen. Da må det prioriteres.

Det kan godt hende Krompen har rett i at «Dignity just happens to rock!» Hans Rosa Pønk-dag bør likevel stå lagelig til for hogg.