NYE AVSLØRINGER: Tor Bomann-Larsen lanserer i dag et nytt bind i serien om Haakon og Maud. Foto: Benjamin A. Ward/Dagbladet
NYE AVSLØRINGER: Tor Bomann-Larsen lanserer i dag et nytt bind i serien om Haakon og Maud. Foto: Benjamin A. Ward/DagbladetVis mer

- Kronprinsesse Märtha ble utsatt for et ekstremt krysspress

Ny bok avslører spillet rundt den norske tronen sommeren 1940.

(Dagbladet:) I dag lanserer Tor Bomann-Larsen bind nummer seks i serien om Haakon og Maud, med tittelen «Svaret».

Boka tar for seg fire måneder av Norges historie, fra juni til september 1940. Det har vært sterkt hemmelighold rundt boka, som beskriver renkespillet rundt den norske tronen og regjeringen i disse intense sommer- og høstmånedene.

- I denne fasen hadde Norge et tyskervennlig regime på plass, sa Bomann-Larsen under dagens presselansering.

I boka kommer det fram nye, avslørende opplysninger om spillet mellom administrasjonsrådet i Oslo, den svenske ambassaden og svenskekongen.

Det ble foreslått at kong Haakon skulle abdisere og overgi tronen til sitt barnebarn, tre år gamle prins Harald, for på den måten å redde det norske dynastiet.

Press på kronprinsesse Märtha
- Det ble utøvd et veldig press på kronprinsesse Märtha, for så å si å frigi prins Harald, sier Tor Bomann-Larsen til Dagbladet etter pressekonferansen i dag.

- Det gjaldt å opprettholde tronen for enhver pris. Kronprinsesse Märtha satt på et slott utenfor Stockholm, så å si under kong Gustavs varetekt. Hun ble utsatt for et ekstremt krysspress, sier Bomann-Larsen.

Riksrådsregjeringen var ja-kreftene, som arbeidet for å få prins Harald som barnekonge. Kong Haakon og regjeringen i London derimot, ønsket å få sendt kronprinsessen og prins Harald lengst mulig bort.

- Til slutt ga kong Haakon kronprinsesse Märtha en regelrett ordre om å reise til USA, til president Roosevelts varetekt. Da hun reiste, var kong Haakon meget lettet, sier Bomann-Larsen.


Samarbeid med Hitler
- Vår krigshistorie har på mange måter en heroisk fase av motstandskamp i perioden april - juni. Så er det fasen av motstand under krigen. Den fasen som omtales i denne boka, ligger imellom disse to fasene av motstand, og det er en fase av samarbeid med Hitler-Tyskland, sa Tor Bomann-Larsen på pressekonferansen.

- Mitt anliggende er å gå gjennom forhandlingene med nazi-Tyskland, og se hvem som var de egentlige kreftene. Hele det politiske Norge, eller la oss si fastlands-Norge, innleder et samarbeid med nazi-Tyskland. De er i en kritisk fase i annen verdenskrig, mens slaget står om Storbritannia, sa han.

Kongens nei
29. juni 1940 befant kong Haakon seg i London. Han mottok der et telegram fra det norske Presidentskapet, sendt via Sverige, der de ba ham om å abdisere som konge. På pressekonferansen viste Bomann-Larsen fram svaret fra kongen, kladdet på papir med blå blyant, som han fant bortgjemt i arkivet på Slottet, i en konvolutt merket «Tale i Nybergsund». Det er dette svaret som gir tittelen på boka.

- Dette må være det viktigste kladdpapiret i norsk historie, sa Bomann-Larsen da han viste det fram.

Her sier kongen nei til å abdisere, «da jeg ikke kan innse at jeg vil forbedre Norges stilling ved fredslutningen om jeg nu gik inn paa Presidentskapets henstilling (...)».

- Dette viser at han trodde England ville vinne krigen, sa Bomann-Larsen.

Spillet om barnekongen
Før Kongen fikk telegrammet, hadde svenske kong Gustav sendt et telegram til Hitler, der han spurte om Føreren ville støtte et regentskap for prins Harald.

Med denne handlingen undergravde svenskekongen kong Haakon. Og da kong Haakon 22. juni fikk høre om dette, motsatte han seg det skarpt. Han skrev et telegram på engelsk, som Bomann-Larsen mener skulle gå til den britiske legasjonen i Stockholm og slik nå de høyeste sirkler i svensk utenrikspolitikk. Her skrev han at forslaget om et regentskap for prins Harald var imot konstitusjonen, og ikke det norske folks vilje, og at han derfor ikke kunne akseptere det.

«Telegramteksten ble kong Haakons første tilbakevisning av forslaget om at sønnesønnen skulle redde den norske tronen. Indirekte ga det også svar på spørsmålet om hans egen abdikasjon», skriver Bomann-Larsen i boka.

Bomann-Larsen beskriver også hvordan tyskerne ønsket å bytte ut 17. mai med en ny nasjonaldag, 15. juli.

- Håper på politisk debatt
Sjette bind i det omfattende biografiverket om Haakon VII og hans samtid, om krigsårene 1940-45, var opprinnelig planlagt først til neste år. Men i januar sendte Cappelen ut en pressemelding om at bindet var framskyndet, og at den nye boka skulle begrense seg til fire, skjellsettende krigsmåneder. 

Under arbeidet med nytt kildemateriale har det kommet fram stoff av såpass oppsiktvekkende karakter, at forfatter og forlag har funnet det nødvendig å vie et helt bind til månedene juni - september 1940, het det i pressemeldingen.

- Det er de konstitusjonelle og avgjørende spørsmålene som blir behandlet. Jeg håper på en historisk og politisk debatt som følge av det som kommer fram. Det handler om Norges retning og om de valgene som der ble tatt, om Stortingets rolle og om det norske samfunnet, sa Bomann-Larsen til Dagbladet i går.

Det nye materialet stammer særlig fra arkivene på Slottet, men også fra arkiver i London, Berlin og Stockholm.