Kroppen din

Det er flott at Inga Marte Thorkildsen bryr seg, men kampen mot kroppspress er i beste fall en kamp mot vindmøller, skriver Geir Ramnefjell.

MOTEDAGSORDEN: Norske ministere har sjelden satt motedagsorden. Det spørs om ikke de fleste uttrykkene fortsatt vil importeres fra det ustyrlige Utlandet.Foto: Jacques Hvistendahl
MOTEDAGSORDEN: Norske ministere har sjelden satt motedagsorden. Det spørs om ikke de fleste uttrykkene fortsatt vil importeres fra det ustyrlige Utlandet.Foto: Jacques HvistendahlVis mer
Meninger

Hjemme i bokhylla i andre etasje hos foreldrene mine sto det ei bok i stort format som het «Kroppen din». En opplysningsbok med omslag i dus, brunoransje med en naken kvinne i en så harmonisk positur som mulig. I ganske mange år var dette praktverket yttergrensen for hva omverdenen tilbød av seksuelt ladede inntrykk.

Vi kan trygt slå fast at verden er blitt totalt forandret på dette området de siste 25 åra. Hennes & Mauritz' plakater på begynnelsen av 90-tallet med Cindy Crawford og Anna Nicole Smith vakte bestyrtelse da som dagens kropper utløser gjesp. Nakenhet er overalt, det gjennomsyrer popkulturen. De siste åra har utviklingen glidd mer over i en fitness-kultur, der kroppsfokuset har tatt opp i seg idealene om selvkontroll og selvrealisering. Kaloritelling og strengt treningsregime, med budskapet: det er opp til deg selv, alle kan få det til. Til sammen et omfattende og ganske grunnleggende rammeverk for samtidsånden unge mennesker i dag lever i. For unge som utvikler spiseforstyrrelser anser fagmiljøene selvrealiseringspresset som en like avgjørende faktor som tynne rollemodeller.

En slags manifestasjon av dette idealet så man i en fotoreportasje i D2 nylig. Det norske VM-håpet i svømming, Lavrans Solli (21), er avbildet i sin perfekt skulpturerte kropp i en stilsikker serie med bilder. Han er i avmålt nærkontakt med kvinner og det våte element. Ifølge intervjuet har han «alltid blitt god i det han vil», og er kjent for å være den seniorsvømmeren i verden med de minste badebuksene (størrelse 5- 7 år). På bildene ser du akkurat hvor små.

Det begynner å synke inn nå at kroppspresset ikke er noen kvinnesak. Selv om fenomenet åpenbart har en feminin slagside, har det også en framtredende posisjon i mannskulturen. Det er blant annet dette som har gjort at filmen «Pornopung» har fått en helt annen anerkjennelse nå enn da boka kom for ti år siden. Budskapet: at menn har mistet overtaket på kjønnsmarkedet, har mer gjenklang nå som man ser at vi også bedriver den nitriste skanningen av karbohydratinnholdet på matemballasjen. At også menn har oppriktig tro på at Cottage Cheese smaker godt.

Barne- og likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen har lyst til å gjøre noe med dette. Tallene hun bruker som utgangspunkt taler sin tydelige sak: En rapport fra WHO forteller at halvparten av norske jenter føler seg for tjukke, selv om de objektivt sett ikke er det. 20 prosent av gutter i aldersgruppen 12- 18 år er i risikosonen for å utvikle spiseforstyrrelser.

Thorkildsens målrettede tiltak er foreløpig å be Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) om å lage en utredning «om kroppspress og ulike aktørers påvirkningskraft». Dagbladet er blant de som er invitert til et møte med samtale med ministeren og SIFO om dette i dag. Hva kan gjøres?

Dessverre er det nok vanskelig å underdrive effekten av en toppstyrt aksjon mot kroppspress. Opprøret mot et så dominerende trekk ved tidsånden må komme nedenfra, som en kulturell reaksjon. Det er for så vidt ikke umulig. Et lite eksempel på det er hvordan moten har blitt litt mer tekkelig de siste åra. Samtidig er nakenheten blitt mer outrert, nesten konseptualisert, hos artister som Rihanna, Lady Gaga og Nicki Minaj.

Fellesnevneren er en grensedragning mot det vulgære, og en mer stilisert tilnærming til mote og nakenhet.

Skal en statsråd kunne ha innvirkning på utviklingen av kulturen i samfunnet, må hun gå grundig til verks. Kostholdsvett og problematisering av kroppspress og selvrealisering må gå inn som et fag i skolen. Det virker ikke som et aktuelt forslag i dagens politiske klima. Jeg skulle gjerne sett statsministerkandidaten som kaster fra seg PISA-statistikkene, og heller slenger «Kroppspress og selvrealiseringsfag» inn i utdanningsdebatten nå i valginnspurten.

Da er det kanskje mer sannsynlig å få til et krav om merking av retusjerte bilder. Norge har tradisjon for en streng markedsføringslovgivning. Forbud mot tobakks- og alkoholreklame, nå utvidet til forbud mot synlige røykpakker i butikkene. Graden av lydigheten overfor disse tiltakene er egentlig forbløffende. ELLE-redaktør Signy Fardal sa også til Aftenposten denne uka at de selvsagt vil føye seg etter gjeldende lover og regler, skulle det komme et krav om retursjeringsmerking.

Da blir virkeligheten kanskje lite grann mer virkelig, men bare den norskproduserte. Norske ministere har sjelden satt motedagsorden. Det spørs om ikke de fleste uttrykkene fortsatt vil importeres fra det ustyrlige Utlandet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.