Debatten om surrogati pågår med øket styrke, takket være Øivind Mæland og regjeringens utspekulerte forsøk på å gjøre fødemor til et yrke i Norge. Samtidig er det mange som synes å være i tvil om en viss type markeders kjennetegn. Man skulle tro at de ikke har hørt om kapitalismens onde krefter.

Barneindustrien er åpen for alle. Den er et fritt marked. Alle kan selge det de måtte ha til overs av menneskemateriale av ethvert løsrivbart eller brukelig slag og alle kan kjøpe slike varer. Det selges egg og sæd, gamle og unge, man blander egg og sæd fra flere selgere, man leier ut livmor og kvinnekropper, man selger embryoer, tiner dem den og fryser dem opp, og fødemødre passes godt på. Det finnes ingen internasjonale registre, banker og klinikker styrer seg selv. Private deltar slik de måtte ønske.

Snart kommer klonene. Mange av selgerne på markedet blir derved overflødige. Kjøpere defineres som pasienter. De kjenner et dypfølt behov for en eller flere yngre utgaver av seg selv. Lett å forstå, vil mange si. Det narsissistiske samfunnets ultimate drøm er at alle fortsetter seg selv i evig tid, og aldri blander gener med fremmede andre. Menn kloner fram sønner, kvinner døtre.