Kroppens forræderi

Usentimental skildring av en kropp som forræder sin eier.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Oktober BOK: «Sykdom er. Ingenting er virkeligere enn det. Det har ingenting med urett eller rettferdighet på gjøre.» Sitatet er hentet fra Thorvald Steens siste roman, som er en frittstående oppfølger til barndomsskildringen «Vekten av snøkrystaller». Den handlet om en hoppeglad guttunge som i en alder av femten fikk en svært alvorlig muskelsykdom. Og som hadde en sinnslidende mor som ble sendt til Gaustad.

Den nå middelaldrende jeg-personen bor alene med hunden Sala etter et havarert ekteskap. Muskelsykdommen har utviklet seg, og han har en særdeles besværlig hverdag. En hverdag der store deler av tiden går på å få kroppen til å lystre, og der han må planlegge i detalj hvilket av beina som best egner seg til å ta tyngden først. Det er særdeles godt skildret. Som når han faller: «Jeg veltet over ende som en stor gran, tungt og langsomt på en gang.» Mest inntrykk gjør det når han helt usentimentalt skildrer den besværlige veien opp en flytrapp. «Jeg akte meg opp med baken først, trinn for trinn, mens jeg skjøv soldatene vennlig til side hver gang de prøvde å hale i meg.»

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer