Kroppslig stål på Gardermoen

- Dette forstår jeg ingenting av. Jævlig stygt. Bygningsarbeideren på Gardermoen er kanskje ikke den eneste som vil bli provosert av Per Inge Bjørlos tonn-tunge stålskulpturer på Oslo Lufthavn Gardermoen.

- Jeg er vant til at folk reagerer, men likevel ser jeg at de må bort og klappe på dem, sier kunstneren selv.

På plass i ankomst- og avgangshallen sammen med utbyggingsdirektør Ragnar Steen for å vise oss de første kunsteriske utsmykningene som er ferdige.

I hjelm og vernesko har vi utendørs forsert gjørme og issvuller, innendørs skritter vi over og i bygningsavfall. Likevel, vi aner i det foreløpige kaoset hvor storslagent arkitekt Gudmund Stokkes flyplassbygg vil bli. Her skal 12 millioner passasjerer passere i løpet av året fra åpningen 8. oktober 1998 kl 7.00. Til og fra 34 samtidige fly skal passasjerene gå tørrskodde ut og inn til mange tusen kvadratmeter.

Fortidsdyr

Hvor mange av dem vil oppdage at hallene, pirene, bruene og smårommene er kunstutsmykket for 18 millioner kroner, det største beløp noengang i Norge når man ser bort ifra OL?

Under takenes perforerte stålplater og grasiøse limtre-dragere (verdens lengste), står lakkerte bæresøyler i svartstål støtt på gulvets Oppdal-skifer. Rundt en av søylene buer en kroppslig gigant seg, Per Inge Bjørlos skulptur i rustfritt stål, syrevasket og sandblåst med olivinsand fra Nord-Vestlandet.

Vil noen fornemme en frodig kvinneskikkelse i den? Vil en av de andre Bjørlo-skulpturene, seks til sammen fordelt på rundt sju tonn stål, assosieres med et enormt fortidsdyr? Eller vil passasjerene som haster forbi til å begynne med tro at skulpturene er en del av bygningskonstruksjonene?

Uansett, som bygningsarbeiderne, vi må bort og klappe på skulpturene. Kjenne det glatte stålet med litt ru motstand mot håndflatene.

Alexis Pappas

- Kanskje stopper noen for å se, kan hende vil noen undre seg. Kanskje vil noen først ved sin tiende reise til eller fra Gardermoen oppdage dem. Jeg vet ikke om publikum blir provosert eller irritert, eller om noen vil finne litt av seg sjøl i dem, sier Per Inge Bjørlo, en av dem som vant utsmykningskonkurransen med sitt hittil største kunstneriske oppdrag.

Men Bjørlos seks skulpturer, nå på plass, har ingenting med vinnerutkastene å gjøre. Bare navnet «Alexis» er beholdt.

- Jeg har laget helt nye ting, og oppdragsgiverne, NSB Gardermobanen og Oslo Lufthavn, som har hatt tillit til meg, har fått noe som er mye bedre. Navnet forholder seg til kjernefysikeren Alexis Pappas, som har åpnet verden for meg mot fysikkens motpoler. I skulpturene forsøker jeg å forstå og skildre overbygningen mellom bestemora mi på hjemstedet mitt på Sunnmøre, og den digitale tida vi er inne i nå - med lett tilgjengelig kunnskap.

Men, uansett hvor tilgjengelig kunnskapen er, tror jeg ikke vi er blitt klokere. Og vi fortsetter å være de ensomme menneskene. Skulpturene står dønn aleine og balanserer den sårheten vi omgir oss med, sier Per Inge Bjørlo som forteller at han i utførelsen av dem har tatt hensyn til bygget, gått inn og møtt det.

Komplisert

- I bygget er alt strømlinjeformet, disse kroppslige skulpturene skiller seg ut fra det og har sitt eget liv.

- Skapelsesprosessen?

- Materialet er åtte millimeter tykke stålplater. Å forme dem konvekse (hvelvet utover) og konkave (buet innover) og å finne radien i pressfeltet er svært komplisert. Jeg jobber sammen med platearbeider Stig Fredriksson, teknisk tegner Carl Svensson og tidligere direktør ved Deform A/B, Benny Hammarstöm, i Degerfors i Sverige. De er alle lydhøre for mine intensjoner, og vi jobber ikke utfra modeller eller skisser til å begynne med. Alt er inne i skallen min, det formidler jeg til dem. Krevende og spennende.

- Tenkte du underveis mye på alle dem som skal se skulpturene og ta stilling?

- Underbevisst kanskje. Jeg strekker meg dit jeg ønsker å være, til det maksimale uttrykk. Så får publikum selv lese sine erfaringer i det. Men det er tøft å være offentlig utsmykker. Man blir fritt vilt. Det er annerledes i frie utstillinger, hvor man i ettertid kan velge å tilintetgjøre sine arbeider. Jeg har tilintetgjort mye.