Kroppsvæsker i strie strømmer

Historien om det russiske imperiet er rik og dramatisk.

DEN STØRSTE: Peter den store er den største av alle Russlands tsarer. Foto: NTB / Alfredo Daglo Orti / Russlands historiske museum, Moskva
DEN STØRSTE: Peter den store er den største av alle Russlands tsarer. Foto: NTB / Alfredo Daglo Orti / Russlands historiske museum, Moskva Vis mer
Publisert

Hvis man skal lete etter årsaker til at det går som det går i Vladimir Putins Russland, så ligger svarene veldig ofte i landets kompliserte og ofte paradoksale historie. Det blir fort mursteiner av det. For Russlands historie er så dramatisk og rik at det er nærmest umulig å skrive den på annet vis.

Historikeren og den tidligere Aftenposten-journalisten Halvor Tjønn - som i mange år var Moskva-korrespondent - demonstrerer at han behersker også murstein-formatet.

Også bind to av hans etter hvert stort anlagte verk om Russlands historie er en skattekiste for kunnskapshungrige. Hvis det skal være noen innvending mot Tjønns arbeid, er det at detaljene av og til skygger for de store linjene. Men her er vi ved et redaksjonelt valg, et valg der det ene kan være vel så godt som det andre, og der forfatter og redaktører har valgt å også ta med mange av detaljene. Tjønn har åpenbart valgt å ville fortelle hele historien.

Tjønn viser oss at Russlands historie kan leses som en spenningsfylt, grøssende thriller. Blod og kjønnssafter renner i omtrent like rikelige strømmer gjennom århundrene. Det er godt for oss som lesere, men like selvsagt så betyr det ulykke på ulykke for dem det først og fremst angår - russerne.

Halvor Tjønns andre bind om Russlands historie begynner med Ivan den grusommes død i 1584. Uten en klar arving begynner en dramatisk og blodig maktkamp mellom adelsklaner som har styrt Russland siden vikingen Ruriks etterkommere grunnla det første øst-slaviske riket Rus med Novgorod og Kiev som sentrene for makt. For lenge siden er både makta og mentaliteten flyttet til Moskva, altså enda lengre bort fra Europa.

Kaoset etter Ivan den grusommes død er kjent i russisk historie som forvirringens tid - «smutnoje vremja» på russisk. Det er ei tid som med jevne mellomrom vender tilbake i Russland, som kjennetegnes av svak sentralmakt, revolusjoner, opprør og maktkamp, som fører til økonomisk nedgang og nasjonal ydmykelse. Russerne opplevde det sist gang på 1990-tallet, med de brutale økonomiske reformene. Dagens president Vladimir Putin spiller bevisst på frykten for «smutnoje vremja», at alternativet til ham er kaos.

På slutten av 1500-tallet var det fullstendig kaos i Moskva-riket. Hungersnøden herjet, det hellige Moskva var kontrollert av erkefienden, det katolske Polen, og ikke bare én, men to «falske Dmitrij-er» dukket opp og gjorde krav på tronen etter Ivan den grusomme. Dmitrij var Ivans fjerde sønn, og trolig var han egentlig død. Ivan hadde selv tatt livet av den som egentlig skulle arve ham, den eldste sønnen som også het Ivan. Dermed var en falsk Dmitrij et mulig alternativ i maktspillet.

Etter hvert kom den første Romanov på banen. Mikhail ble kronet til tsar i 1613, sterkt imot sin vilje. Det ble redningen fra smutnoje vremja, og starten på et dynasti som skulle styre Russland i mer enn 300 år, fram til revolusjonen og det kommunistiske statskuppet i 1917. Det er de første 150 åra av denne perioden Tjønn skildrer i sin nye bok. Det var perioden fra da romanovene etablerte seg som dynasti i et isolert Moskva, til da Mikhails oldebarn Peter den store, utvidet riket i alle retninger, og etablerte Det russiske imperiet som en europeisk stormakt. Boka slutter med at den tyske prinsessen Katarina den store tar makta fra sin mann Peter lll i et kupp i 1662. Og slik vinnerne gjerne skriver historien, reddet imperiet fra enda en smutnoje vremja.

Det er overbevisende historiefortelling Tjønn bedriver. I løpet av perioden utvider Det russiske imperiet seg i alle retninger. I virkeligheten er det er en tre-fronts-krig, mot Polen, Tyrkia og Sverige, det dreier seg om. Tjønn har pennen stødig i hånden når han beskriver det kompliserte diplomatiet som førte til at dagens Ukraina ble tatt fra Polen, og erobret av Russland. De opprørske kosakkenes rolle er mangfoldig og godt skildret. Det samme er oppgjøret mellom Peter den store og den svenske krigerkongen Karl Xll under Den store nordiske krig. Det var da Peter erobret de baltiske land, og gjorde slutt på Sverige som en europeisk stormakt.

I virkeligheten er det ettervirkningene av romanovenes enorme ekspansjon vi er vitne til også i våre dager, med de baltiske landenes medlemskap i EU og Nato på begynnelsen av århundredet, og Ukrainas vanskelige skilsmisse fra Russland nå. De byttet maktpolitisk side rett etter den siste av Russlands smutnije vremena.

Halvor Tjønn er bare halvveis ferdig med sitt gigantverk om Russlands historie. Et bind fra Katarina den store, til romanovenes fall i 1917 er under arbeid. Og et siste bind om sovjettida og tida etter det, er under planlegging. Det er all grunn til å glede seg.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer