Krusifiks opera

ÅLESUND (Dagbladet): «Kyrkjeopera for dramatisk ensemble» kalles dette nye spillet som etter urpremieren i Ålesund i går skal vises i 22 kirker i Møre og Romsdal. Her mikses i fiks regi dramatisk komponert bibelhistorie, ha-stemt teater på flat tekst i billedvakker innpakning.

Som synliggjøring av Teatret Vårt i egen region er «Jesu siste dagar» sikkert et smart PR-tiltak, men spørsmålet er hvor smart det er av teatersjef Edvard Hoem å sette dramatikeren Edvard Hoem til å løfte et av verdens største dramaer inne i kirkerommet. Særlig når det ikke gjøres med større originalt engasjement eller lyrisk format, for dette ble flatt.

For uansett hvor rikt musikkmateriale Henning Sommerro byr på, her er grunntoner fra folkemusikken, fra de gamle salmene, fra Orienten og stor lydhørhet for utviklingen i selve fortellingen om korsfestelsen, så er det ordene og handlingene, reaksjonene og relasjonene som bærer - eller ikke bærer - dette spillet.

Veiver

«Kva er eit menneske?» er spørsmålet her, og det er Pilatus, rutinert og kraftfullt spilt av Lasse Kolstad, som stadig stiller det. Nå er det et helt spesielt menneske dette dreier seg om, men verken Hoem eller kveldens Jesus, Lars Øyno, kommer ham spesielt nær. Med brennende øyne vandrer Øyno i hvit kjortel nedover kirken, veiver med armene og roper så det runger: «Døy for meg!» Denne Jesus må ha tatt befalskolen som privatist. Eller han slår armene ut i en gjenkjennelig krusifiks gest, virkningsfullt og like tanketomt som frasene han skal si.

En dreven teatermann som instruktøren Daniel Bohr redder de fleste konfrontasjoner og opptrinn og vet å sette skuespillerne i bevegelse til musikken. Godt hjulpet er han av Arne Nøsts scenografi og sølvftrete kostymer i et fargespill som endelig løfter sinnet.

Jålete

Men når en halv kilometer hvitt stoff flagrer fra en jålete lyssetting oppe på korset og ned midtgangen, så er det bare Ståle Bjørnhaugs Peter som er redningen. Som Ingeborg Hungnes (Maria Magdalena) og Gøril Haukebø (Jesu mor) har Bjørnhaug kraft og inderlighet bak sin sang og sitt spill, Randolf Walderhaugs Judas og Mads Jørgensens Johannes glimter også til i spill, og da først får du del i en opplevelse og et gløtt av perspektiv.

Anmeldelsen er skrevet på grunnlag av generalprøven.